Bård Standal har 14.oktober 2024 et innlegg i Alltinget med tittelen «Dagens energipolitikk truer norske arbeidsplasser.» Det har Standal helt rett i, men forklaringen hans på trusselen er fullstendig feil.

Dessuten vil den «medisinen» Standal forordner, ha katastrofale effekter i form av redusert liv og artsmangfold i det vi har igjen av urørt natur. Ifølge FN er nedbygging av natur en like stor trussel som klimakrisen.

Vi har stort kraftoverskudd

Standal hevder (tilsynelatende i fullt alvor) at dagens energipolitikk truer arbeidsplasser fordi vi produserer for lite strøm her i landet(!). Det er pent sagt en kreativ påstand, all den stund vi de fleste år eksporterer strøm tilsvarende ca. det doble av det Oslo by bruker årlig. Snittet for netto eksport i årene 2020-23 var 16,8 TWh.

Standals diagnose er likevel riktig, energipolitikken som føres og har vært ført av ulike regjeringer de senere tiårene er en trussel for mange arbeidsplasser. Det er begrunnelsen Standal anfører for sin påstand som er fullstendig feil. Det gjør at innlegget hans helst burde blitt forbigått i vennlig taushet, noe det ikke bør bli. For langt ut i innlegget kommer Standals egentlige agenda fram, og den har lite å gjøre med klimasak og arbeidsplasser.

Økte strømpriser er problemet

Først et blikk på det som er den egentlige grunnen til at dagens energipolitikk står til stryk. Den er nemlig ikke knyttet til at vi har for lite strøm, men til at vi har gitt fra oss kontrollen over kraftmarkedet. Den har vi overlatt til utlandet (les: EUs energiunion), som nå bestemmer det meste om hva vi skal betale for strøm i Norge.

Det er økende strømpriser som gjør at spesielt prosessindustrien vår allerede sliter, på tross av at landet flyter over av strøm. Det er fordi denne industrien bruker mye kraft, opp mot 40 prosent av samlet kostnad, og er avhengig av strømpriser til å leve med i tøff internasjonal konkurranse. Og strømprisøkningen treffer også Ola og Kari tungt. Strømprisstøtten slår ikke inn før prisen stiger til over det doble av det prisene var de siste tjue årene før kablene til Tyskland og England kom.

Strømprisfordelen som ble borte

Det var nettopp lavere strømpriser enn i andre land som la grunnlaget for prosessindustrien her i landet, og som gav landet en generell konkurransefordel mot utlandene. Denne konkurransefordelen er nå under nedbygging, så å si kabel for kabel. Alle kabler de senere årene (til Nederland, Danmark, Tyskland og England) er kommet etter ønske fra Standals kraftbransje, vedtatt av våre sentrale politikere og bygd av Statnett. De er ikke bygd fordi vi trenger dem, men for å drive strømprisene her i landet opp.

Dette ser nå stadig flere, og det er ikke rart at kraftbransjen i en fersk måling skårer så lavt på tillit hos folk flest at bransjen endte absolutt lavest av 9 bransjer.

Klimasaken

I tillegg til problemene Standal ser for industrien, mener han at energipolitikken gjør at vi ikke vil nå klimamålene, hverken delmålet om utslippskutt på 55 prosent i 2030 eller 90-95 prosent i 2050, målt mot utslippene i 1990.

«Fornybar Norge»s agenda

Først mot slutten av innlegget kommer Bård Standals reelle begrunnelse for å skrive artikkelen fram. Standal er viseadministrerende direktør i «Fornybar Norge», det noe spesielle navnet på NHOs interesseorganisasjon for vindkraftbransjen. Vindkraftutbyggerne i «Fornybar Norge» står for den mest intensive nedbyggingen av norsk natur noensinne. Det utløste et folkeopprør i 2019, noe som gjorde at Solberg-regjeringen måtte stoppe all konsesjonsbehandling. Den ble dessverre åpnet igjen av APs energiminister Aasland i april 2022.

Ønsket om å tjene penger på å bygge nye vindkraftverk, er nok det reelle og klart kommersielle motivet for Standals innlegg. Han nevner ingen andre muligheter for å skaffe mer strøm enn nye vindkraftverk. Ikke lavthengende frukter som energieffektivisering, oppgradering av vannkraft, solenergi på bygg. Ikke noe om økt kunnskap rundt geotermisk energi eller kjernekraft i det lengre perspektivet. Ikke noe om begrensing av tildeling av strøm til strømsluk av typen batterifabrikker, hydrogenfabrikker og datasentra.

Standals innlegg er i sin helhet skrevet for å begrunne at vi bare mååå bygge mer vindkraft på land. Og hvorfor skjer så ikke dette?

Problemet

Standal skriver: «Den viktigste årsaken til at det i dag knapt blir bygget noe ny fornybar energiproduksjon i Norge, er at mange kommuner sier nei til vindkraft nærmest på autopilot.»

Der kom «katta ut av sekken». Og en mer nedlatende beskrivelse av lokalbefolkningens reaksjon og vilje til å verne sin natur er knapt nok skrevet, før Standals artikkel nå.

Hvordan vil så Standal løse det «problemet» han ser? Han vil rett og slett underminere den vetoretten kommunene har til å si nei til nye vindkraftverk! Han skriver at for å få innvilget nye konsesjoner « - - anbefaler vi derfor myndighetene å innføre et krav om at kommunene skal utrede positive og negative konsekvenser, før de tar stilling til nye kraftprosjekter.» Forslaget har fått støtte av energiminister Aasland.

Her skal vindkraftoperatørenes betalte konsulenter få skrive utredninger som nedtoner raseringen av natur, og overdriver antall millioner som politikere skal lokkes med for å ofre naturen sin. Det er nok ikke tilfeldig at det nettopp er kommuner som er store i areal, men med liten befolkning og svak økonomi, som nå blir nedrent med glossy presentasjoner og luftige lovnader.

Standal avslutter slik: «Vi kan ikke fortsette slik vi gjør nå. Da vil vi aldri nå klimamålene våre. I tillegg risikerer vi industridød og tap av arbeidsplasser.»

De som vil får tro på at Standal og «Fornybar Norge» primært er opptatt av at landet skal nå klimamål og berge industriarbeidsplasser. Flere enn meg husker nok denne velkjente setningen: «It's all about the money.»

Red. anm. 18. oktober: Denne kommentaren til Standals innlegg tilbød Hongset først til Alltinget, som ikke ønsket å publisere den.