Julen for mange består gjerne av egne tradisjoner. For meg var julen ensbetydende med bestemor. Hver eneste julaften med noen få unntak fra jeg var født og frem til hun døde i 2013 – samlet vi oss i Freiveien 86 i Kristiansund, så snart «Tre nøtter til Askepott» var ferdig. Hvem som feiret sammen kunne variere litt fra år til år, men de fleste av oss var de samme.
Det luktet alltid ribbe og røyk når man kom inn døra og bestemor fant du på kjøkkenet gjerne med et flaxlodd eller kryssord mens maten putra og kokte. Det var hennes domene til julen ringte inn og hun hoppa i fin kjolen et kort øyeblikk. Det var gjerne julemusikk på radioen og noe som kokte over på kjelen. Men bestemor var like rolig og nynnet og sang mens hun snudde ribba med bare fingrene.
På stua satt bestefar ferdig pyntet. Alt etter hvilken ukedag julaften var på, kunne han sitte med lyntoto eller andre spillkuponger og følge med på tekst-tv. Noe som skapte stor fortvilelse for oss som prøvde følge med på reisen til julestjernen.
Middagen ble servert når sølvguttene sang julen inn. Det ble alltid varmt i den lille stua når så mange var samlet, men det som varmet mest var at vi var sammen. Bestemor trakk seg alltid tilbake på kjøkkenet selv for å spise. Hun syntes nok det kunne bli vel mye med alle samlet rundt et lite stuebord. For høy prat og mye latter var det alltid når vi var samlet.
Koppene vasket hun for hånd i den lille kjøkkenvasken. Oppvaskmaskin nektet hun å ta i hus. Oppvasken var det eneste som stod mellom oss og pakkene under treet. Ikke bare skulle det vaskes, men også tørkes og settes på plass. Det var heller ikke mye hjelp i å korte ned ventetiden fra ertende onkler rundt seg heller.
De samme onklene ga også av og til de mest ertende gavene, som for eksempel elektrisk potetskreller eller et innpakket kneippbrød.
Vi dro alltid fra Goma med fulle mager, gaver og masse kjærlighet.
Julen ble aldri den samme igjen etter at bestemor døde. Nye tradisjoner måtte lages. Heldigvis hadde jeg selv rukket å bli mamma og det gjorde overgangen lettere, men julen blir aldri den samme. Jeg tar meg i å tenke tilbake på jul med bestemor hvert eneste år og noe av den samme gleden jeg opplevde som barn ser jeg at våre egne barn har med sin bestemor. Det er både godt og sårt.
Jeg vil tro mange av dere har egne tradisjoner og at julen har ekstra mange av dem. Ta vare på dem og ikke minst: Sett pris på dem rundt deg så lenge du har dem. Lag gode minner og vær til stede.
En riktig god og fredfull jul ønskes dere alle!