I juni 2023 kunne en i Landbruk24 lese at landbruksnæringen de neste 4 årene skal bruke 40 millioner på å redusere metanutslipp fra norsk melke-og kjøttproduksjon med 30 prosent.
MetanHUB prosjektet skal være med å løse tidenes største klimautfordring for landbruket. Hurra. (ironi)
Gjennom dette prosjektet skal nemlig fremtidens matproduksjon, herunder også dyras meny skreddersys EUs klimaplan.
Målet er at alle drøvtyggere som bidrar i melke- og kjøttproduksjonen skal få metanhemmere i fôret fra 2027. Det inkluderer også ammeku, geit og sau kunne en lese i bondebladet.no 3.12.24
Men det stopper ikke der. Bondebladet kan også opplyse om at landets kalkunprodusenter heller ikke går fri fra EUs klimaplan. Alle skal med.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag bekrefter at innføring av metanhemmere er bestemt, men det snakkes lite om hvor dette kommer fra når Q-meieriene og Tine presenterer sin klima- og fremtidsmelk.
«EUs klimalov, som trådte i kraft i 2021, forplikter EU til å nå klimanøytralitet innen 2050 og med mellomliggende mål om å redusere nettodrivhusgass-utslipp med minst 55 prosent senest i 2030 i forhold til 1990-nivå. EU har siden vedtatt lovgivingspakken 'Fit for 55' som vil gjøre det mulig å nå 2030 målene. Klimaloven krever at Kommisjonen foreslår neste delmål for 2040. (Stortinget.no)
Klimaavtalen med EU binder oss til å følge EUs regelverk for opptak og utslipp av klimagasser knyttet til skog og annen arealbruk som dyrket mark eller beite.
I klima-dugnaden Norge har med EU er det nemlig viktig at norsk næringsliv har akkurat de samme rammebetingelsene som våre konkurrenter i andre land har. Dette sikres av EØS-avtalen, om noen skulle komme til å tro noe annet. Det betyr i praksis at det ikke lenger er opp til oss å avgjøre om vi vil bruke metanhemmere i fôret eller ikke.
Klima- og fremtidsmelka ble ikke noen suksess for de to nevnte produsentene. Mulig bondevettet dukket opp for en periode hos det norske folk, for salgs-tallene gikk i hvertfall ned.
Tine fikset dette ved like godt å blande fremtids-melken i all melk. Slik mister kunden oversikten, og kan ikke lenger velge bort om de vil utsettes for dette forsøket. Hva med ost og andre melkeprodukter fra Tine, er disse trygge?
Q-meieriene går nå ut og sier de lytter til forbrukerne. De opplyser om at de trekker tilbake all bruk av metanhemmere i sin melkeproduksjon, og folket jubler.
Egil Hoen i Bondelaget synes det er skuffende og trist at ikke Q-meieriene ser verdien av å bidra i klima-arbeidet. Hoen kan forøvrig ta det helt med ro, for denne avgjørelsen ligger ikke hos Q-meieriene, men hos EU.
EUs klimaplan er nok betydelig viktigere for EU enn det norske forbrukere er. Forbrukermakten fungerer kun om vi bestemmer i eget hus, og det gjør vi jo ikke.
En kan vel bare tenke seg at det kun er snakk om tid før regelverket for økologisk landbruk også endres slik at det tilpasses EUs klimaplan. For alle skal med.
Pr i dag er det 10 produsenter som er i gang med metanhemmere i fôret, men målet til Tine er å få med 100 melkeprodusenter før året er omme, kunne en lese i bondebladet.no 3.12.24. Smak litt på den.
Ingen snakker om at forsøk fra Sverige, Danmark og Nederland viser at kyrne slipper ut mindre metan når de beiter. Forsøkene viser også at beite ivaretar husdyrvelferden i større grad enn EUs klimaplan synes legge opp til. Beite sikrer også det biologiske mangfoldet og kulturlandskapet, samtidig som det er med på å redusere klimagassutslipp, og slik hjelper landbrukets miljøregnskap.
Det er altså ingen fornuft i EUs klimastunt der en nå er pålagt å bruke metanhemmere, men her hjemme synes det som den «grønne» galskapen ukritisk fremklappes.
Jeg har fått lov å dele et innlegg fra FB som godt beskriver vanviddet: «Man må være i overkant tilbakestående dersom man tror at vi kan endre gjennomsnittlig vær over en 30-års periode ved å tilsette et kjemisk stoff i melkekyrnes fôr for å endre måten det fordøyes på.»
Bondelaget, regjeringen og Tine derimot har klokketro på at dette stuntet vil gi betydelige utslippskutt.
Så lenge bøndene er avhengig av overføringer er nok dette et EU-tiltak de fleste etterhvert er nødt til å følge, om de vil overleve. Ingen norske bønder ønsker vel å komme under klimapisken der det vanker CO2-avgifter, slik Danmark har vedtatt fra 2030.
Jan Raa (doktorgrad i organisk kjemi m.m)skriver i sin artikkel fra oktober 2023 at: «Gass fra ku-vomma blir satt i samme bås som klimautslipp fra industri, bilkjøring, krig og annen menneskelig virksomhet som har økt dramatisk de siste generasjonene. Kua har derimot vært med oss i alle dager, og drøvtyggere har spilt en sentral rolle for økologisk balanse på jorden. I den anti-økologiske epoken vi er inne i, er folk kommet så langt på avveie at de godtar at kua får fortilskudd som forstyrrer fermenteringen i vomma». Han sier videre at «fortilsetning som forstyrrer fundamentale mikrobiologiske prosesser i tarmen, vil nødvendigvis ha negativ virkning på andre fysiologiske prosesser og på sammensetningen av melk og kjøtt. Det vet vi mye om fra humanmedisinen.»
Det «grønne» skiftet trumfer altså sundt bondevett.
Bovaer presenteres som trygt for dyr og folk, selv om flere forskningsrapporter sier at Bovaer kan være skadelig. Det at stoffet presenteres som trygt er vel den politisk korrekte forklaringen når det kommer til klima og det «grønne» skiftet. Graver en litt mer, finner en ut at det er den nederlandske produsenten av Bovaer som også står bak betalingen av studien som beviser» at dette er trygt å bruke. Litt bukken og havresekken der altså.
Jan Raa håper ikke miljømelka vil være ønsket av andre enn dem som tror på den miljøpolitiske villfarelsen at ku-rap er en trussel mot klimaet.
Jeg sier meg enig, men undrer meg likevel over hvor langt det må gå før det norske folket greier å se hvor inngripende denne overnasjonale EØS-avtalen er i nordmenns hverdag.
Det burde snart toppe seg, eller må vi helt ned i kjelleren, der vi står uten jobb, hus, mat og land før alvoret siger inn?
Det finnes kun en løsning om folk vil bestemme i eget hus. EØS-avtalen må sies opp.
La oss håpe på at det norske folk snart finner igjen bondevettet, heller før enn senere.
