I løpet av vinterens og vårens debatt om man skulle lage vindkraftindustri av Fløystadfjellet og Gylfjellet, dukket det opp en påstand om at «Tingvoll produserer for lite strøm». Det er like irrelevant og misvisende som å si at Tingvoll produserer for lite tomat, personbiler, datamaskiner, kraftfor, bøker, regnjakker – eller 99% av de varene vi kjøper og bruker i hverdagen.
Faglig sett gir det ingen mening å analysere strømsituasjonen over et så lite geografisk område som Tingvoll. Nettselskapet vårt «Mellom» sin oppgave er å sørge for forsvarlig drift i hele sitt strømnett, inkludert Tingvoll, og det gjør de på en glimrende måte. Om vi importerer eller eksporterer, kommer an på tidspunkt og størrelsen på området vi velger å se på. Tida der hver grend måtte ha hvert sitt lille upålitelige kraftverk i en bekk, som eneste kilde til elektrisitet, hører fjern fortid til. Fordi hele Norge er knytta sammen med et kraftig strømnett. Dette har vært politikken i mer enn 70 år, fordi samarbeid har gitt mer stabil strømforsyning og bedre utnyttelse av vannkraftressursene.
Norge knyttes sammen
Skar Kraftverk i Tingvoll, ble bygd i 1920 av Kristiansund kommune – rett og slett for å elektrifisere belysningen i Kristiansund. I flere tiår etter 1920 brukte Tingvoll lite strøm selv og nettoeksporterte strøm ut av kommunen. «Skarlina» som går gjennom hele Tingvollhalvøya, kan både sende strøm ut og inn av Tingvoll – alt etter hva som trengs i det sekundet, den timen eller det tiåret. Og sånn er det over hele landet.
Midt-Norge forbruker mer strøm enn vi produserer, men alle fylkene til sammen, altså Norge, er netto eksportør så å si hvert eneste år. I 2023 nettoeksporterte vi 12% av produksjonen ut av landet.
Strømsystemet er ment for utveksling
Vi importerer både varer og tjenester til Tingvoll, i stor stil. Og vi eksporterer melk, ost, drikkevann, kjøtt, ull, solskjerming, tøystoff, forskning, arbeidskraft og så videre. Vi utveksler varer og tjenester, inkludert strøm, i samarbeid med resten av landet. I alle år har Vestlandet eksportert strøm til Østlandet, mens det gjerne har gått korn andre veien. Selv med vindkraftverk på Fløystadfjellet, ville «Tingvoll hatt underskudd» når det er vindstille. Vi måtte importert strøm hver gang det blåser for lite. Og Skarlina måtte berga oss uansett. Det moderne strømsystemet i Norge, er ment for utveksling.
Vi må slutte å kaste strøm!
Forskere ved NTNU sier at strømehovet til kunstig intelligens kan bli umettelig. Det vil igjen si at en uendelige mengde naturarealer blir ødelagt – hvis dette «behovet» skal dekkes med ny vindkraftutbygging, slik regjering og til dels storting tror. Kun 11,5 % av Norges landareal er i dag villmark (mot 100 % villmark opprinnelig, selvfølgelig), og 56 % av landarealet er mindre enn 1 km fra større tekniske inngrep. Før en forsyner seg av de siste prosentene vi har igjen av uberørt natur i Tingvoll og andre steder, må stortingspolitikerne tette hullene i energipolitikken.
Det vil si å prioritere og sette grenser for umettelig strøm-«behov». Strømmen vår renner ut i dårlig energieffektivitet i bygg og i prosesser, til umettelig kunstig intelligens, eller verdens dummeste klimatiltak; elektrisitet til Melkøya og resten av oljesektoren, hydrogenproduksjon, eller datasenter i Surnadal som alene ville spist 6-10 ganger så mye strøm som Fløystadfjellet kunne produsert. Nye prosjekter som vil bruke strøm, kan i dag ikke avvises på grunn av manglende samfunnsnytte – det er kun førstemann til mølla som gjelder. Første bud er å få politikerne til å endre dette regelverket og avlyse elektrifisering av oljesektoren som de HAR anledning til innenfor dagens regelverk.
At Tingvoll angivelig skulle produsere for lite strøm, er et konstruert argument og uheldig skremselspropaganda som ikke bør få feste seg.
Av: Kjetil S. Husby, energifysiker og skribent på tingvollvindkraftinfo.no
