Infralyd er lyd med frekvens under 20 Hz. Det er lyd vi ikke hører, men som i rytmisk kraftig form med overtoner har negative helseeffekter.

Føre-var-prinsippet i Folkehelseloven er helt fraværende i vindkraftutbyggingen.

Annonse

Annonse

Infralyden fra vindturbiner går mye lenger enn hørbar lyd. Men den blir ikke tatt hensyn til ved vindkraftutbygging.

Mangel på eller mangelfull forskning bør utgjøre et klart stoppsignal for videre utbygging av vindkraftverk nær bebyggelse. I stedet brukes det som et grønt lys for initiering uten krav om studier og overvåkning av folkehelsa.

Dette problemet er blitt tatt opp med Folkehelseinstituttet, Miljødirektoratet, NVE og Helsedirektoratet uten at det har skjedd noen endringer med å innføre grenser for tillatt rytmisk lavfrekvent lyd fra vindkraftverk i heim og fritidsboliger.

Fram mot slutten av 2018 vurderte jeg ikke vindturbinstøy 2 kilometer fra et vindkraftverk til å være et folkehelseproblem og anså påstander om det for å være overdrivelser.

Staten fastslo i juni 2019 at et vindkraftverk skulle bygges på Frøya og Fylkeskommunen skulle fra 2020 overføre ansvaret for lyd-forurensning til meg som kommuneoverlege.

Jeg las meg opp på tilgjengelig litteratur, artikler og studier om støy fra vindkraftverk og det ga meg et endret syn på problemet.

Som særs lyd interessert gikk jeg til anskaffelse av avansert lydopptak utstyr for nullpunkts målinger før vindkraftverket ble bygget på Frøya.

Jeg begynte med lydmålinger i og utenfor hus på naboøya Hitra som har hatt et vindkraftverk med 24 mindre turbiner siden 2004. Det skulle utvides med 26 større turbiner.

Lydmålinger ble utført hos to personer som bor hhv. 10 og 8 kilometer fra Hitra vindkraftverk. De hadde fått uttalte søvnproblem og gjentagende utløst hjerte arytmi i heimen etter at vindkraftverket ble utvidet med turbiner med doblet sveipe flate fra 5,3 til 10,7 mål.

Samtidig måling av lyden utenfor huset og på soverommet viste betydelig kraftigere infralyd med mange overtoner på soverommene enn utenfor husene, som fungerer som resonanskasser for lavfrekvent lyd.

Dette omtales ikke i den norske støyforskriften T-1442 og måles heller ikke.

Dette er to enkelttilfeller, og disse to tilfellene gir ikke grunnlag for å konkludere om årsakssammenheng med helseproblemene fra det utvida vindkraftverket. Men de gir en viss mistanke.

En pilotstudie fra Finland 2016–2019 blant 200 personer viste en tredobling av alvorlige helseproblemer fra 3 til 10 prosent og redusert arbeidsevne fra 8 til 22 prosent blant de som bor mindre enn 5 kilometer fra vindkraftverk sammenlignet med de som bor 15 kilometer unna.

Pilotstudien Satakunta/Nord-Østerbotten, Finland.

Er det de tjue prosent av den høy sensitive befolkningen som blir plaget og sjuke av å bo nær et vindkraftverk?

Det var kun fem prosent i den finske pilotstudien som relaterte sine nyoppståtte helseplager til de nye vindkraftverkene. Det tyder på at folk ikke hadde tenkt seg sjuke av å bo nær et vindkraftverk.

Annonse

En finsk lytte studie fra 2020 med plagede vindkraft naboer spilte av et 10 minutter langt lydopptak fra et vindkraftverk.

Når folk ikke kunne angi hva de hørte eller fikk økt puls, blodtrykk eller svette hender, så blir det tolket at lavfrekvent støy fra vindkraftverk ikke er helseskadelig og at deres plager kunne skyldes negative tanker og holdninger til vindkraft.

Olje- og energidepartementet, uten helsefaglig kompetanse, viste til denne studien overfor vindkraftstøyplagede naboer i Tysvær.

Designet i studien er like sterk som en tenkt studie der det å røyke et par sigaretter uten å bli syk, frikjenner tobakksrøyking for å gi KOLS.

Ontario, Canada 2020.

I en studie fra 2020 blant 67 husstander med helseplager innen 10 kilometer fra vindkraftverk i Ontario, Canada var det 46 prosent som vurderte å flytte. 42 prosent hadde allerede gjort det, 6 prosent forlot huset før utbygging og like mange hadde planer om å bli boende.

En svensk studie fra 2021 om de sosioøkonomiske kostnadene for vindturbiner viste en betydelig negativ kapitalisering på eiendomsverdier i Sverige innen 8 kilometer fra vindkraftverk de siste ti årene.

Danmark ønsket i 2011 etter råd fra dansk medisinsk fagmiljø å beskytte naboer mot økt infralyd fra økende større vindturbiner.

Vindturbin produsenten VESTAS skrev til Miljøstyrelsen:

«Det er ganske enkelt ikke teknisk mulig å begrense infralyden. Økte avstandskrav til boliger kan ikke oppfylles mens vi opprettholder et tilfredsstillende forretningsresultat for investoren.»

Og nye støygrenser for infralyd ble heller ikke innført og er forblitt uendret.

Vindkraft industrien har helt rett i at det er praktisk umulig å dempe infralyd fra å trenge inn i hus nær et vindkraftverk. Det krever en vegg tykkelse på halve bølgelengden for å dempe energien i lydbølgen.

For en 10 Hz lydbølge vil det være en 17 meter tykk vegg. Det er avstand til kilden som demper infralyden, intet annet.

Vindkraft industrien har ikke vist at deres produkt som er stadig større vindturbiner som danner kraftigere rytmisk infralyd ikke skader helsa til de som bor nær vindkraftverk.

For å få en fornemmelse av kraftig rytmisk infralyd rundt 12 Hz med overtoner, så kan du kjøre 80 kilometer i timen med en bakrute halvveis nede. Reduser farten til 40–50 kilometer i timen og da reduseres lydnivået fra ca. 130 dB lin til ca. 90 db lin som er lydnivået i soverommene som fungerer som resonanskasser 8 og 10 kilometer fra Hitra vindkraftverk.

De mest robuste av oss kan kjøre videre uten videre plager.

«Det skjer ingen endring før de som ikke er berørt blir like rasende som de som er plaget.»