«Vi elsker morskapet og vil dets vel, men i full frihet og under vårt eget ansvar.»
Det går en rød tråd fra Katti Anker Møller og starten av det 20. århundre til den norske stortingssal 3. desember 2024.
Den norske kampen for selvbestemt abort startet etter et avisoppslag om en «fosterfordrivelse» der kvinnen døde, det var første gang Katti Anker Møller krevde avkriminalisering av provosert abort.
Siden ble det ført en kamp mot skam og fengselsstraff. En lang kamp som førte til en selvbestemt abortlov for 50 år siden. På vegne av selvbestemmelsen, valgfriheten og respekten vi har for ulike livssituasjoner: Nå skal vi videre.
Nå utvides selvbestemmelsen. Vi lovfester retten til veiledning og oppfølging.
Vi styrker samtykkekompetansen og vi skal bort fra at diagnoser i seg selv er grunnlag for abort, og over til et system der effekten av sykdommer og variasjoner gir grunnlag for det. Hverdagen og livet som kvinnen og familien står i, slik de selv opplever sin situasjon, skal være utgangspunktet.
Vi må snakke sant. Kvinner og familier fortjener at vi snakker sant. Likevel er det mange myter som florerer.
Som for eksempel at «Gjeldende abortlov står seg helt fint i 2024». Dagens abortlov har en grunnleggende mistillit til kvinners intelligens, gjenspeiler ikke dagens medisinske eller teknologiske utvikling og til sist, men ikke minst: Den gjenspeiler ikke dagens praksis.
Noen sier at «En utvidelse av selvbestemmelsen vil gi en flom av senaborter». For det første, det er ingen holdepunkter for dette. Og det er bare å se til Sverige, Island, Nederland og Storbritannia.
For det andre: Av abortene som utføres etter uke 12 er de aller fleste begrunnet i en medisinsk tilstand ved fosteret. Dette er altså barn som er ønsket, men som har en alvorlig sykdom eller en skade.
Andre sier at «Den nye abortloven er radikal». Men vi blir det siste landet i Skandinavia som utvider selvbestemmelse til uke 18. Flere andre land har enda senere grenser . Dette er ikke en radikal endring, det er langt på vei dagens praksis i Norge allerede.
Etikken i dette. I abortdebatten har jeg og de med meg som kjemper for en utvidelse av abortrettighetene blitt beskyldt for at vi ikke eier etiske refleksjoner. Og det bare er en side av denne debatten som har etikk.
Det er ironisk – og faktisk ganske alvorlig û å bli anklaget for nettopp dette i denne debatten, for vi vet at innskrenkninger i kvinners selvbestemmelse tradisjonelt også har hvilt på en nedvurdering av kvinners intellektuelle kapasitet og evne til moralske og etiske refleksjoner. Det er derfor forkastelig å komme med den type angrep.
For 50 år siden ble abortloven vedtatt med EN stemme overvekt. Den 3. desember 2024 ble en ny abortlov vedtatt med 30 stemmers overvekt. Dette er en historisk dag for norske kvinner.
