På Wikipedia kan vi lese at «Eventyr er fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige hendelser, og at mange eventyr har opphav i gamle myter med klangbunn i religion og psykologi.»
Religion og psykologi er slik vi ser det, den viktigste drivkraften bak det som kan risikere å bli norgeshistoriens største tapsprosjekt.
I regjeringens havvindeventyr er det simpelthen ikke plass til konsekvenstenkning. Økonomiske tyngdelover som gjelder for alle andre prosjekter fra oppussing av garasjen og oppover, blir på eventyrlig vis borte når det er snakk om det grønne skiftet.
Ubotelig skade
Norges Fiskarlag har tilsynelatende liten sans for eventyr og deler langt på vei INPs syn på havvind. Fiskarlaget peker på at det er svært lite evidensbasert forskning angående effekter på fiskeri, gyteområder, vandringer for sild, lodde og torsk og havmiljøet ellers.
INP deler Norges Fiskarlags frykt for at den planlagte utbyggingen av havvind vil gjøre ubotelig skade for fiskerne langs kysten. INP frykter i likhet med alle som er utstyrt med kalkulator at det eneste eventyrlige med flytende havvind vil bli prisen, og at de eneste som kommer til å tjene penger på dette er leverandør, og andre aktører i den nye tilkarringsøkonomien. Sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er dette ren galskap!
Vi hadde fått like stor eller liten samfunnsnytte om vi hadde ansatt 100000 arbeidere til å grave et gigantisk hull i jorden, og ytterligere 100000 til å fylle det igjen. Spadeindustrien hadde uten tvil tjent eventyrlige summer.
Miljøfiendtlig
Å fremstille havvind som grønn, er nok et symptom på langt fremskredet ideologisk blindhet. Vindturbiner til havs er natur- og miljøfiendtlige gjennom hele verdikjeden. Hver mølle består av tonnevis med betong, metaller og sjeldne jordmineraler, som bla utvinnes av barnearbeidere i Kongo.
I tillegg har vi det sikkerhetspolitiske aspekter. Det er kineserne som kontrollerer mesteparten av verdikjeden bak vindkraften og det er en kinesisk geopolitiske strategi å gjøre vestens kraftforsyning fullstendig avhengige av Kina.
Det ensidige fokuset på vindkraft er en geopolitisk felle som klapper igjen akkurat når kineserne ønsker det.
Regjeringens vindkraftplaner har blitt sammenlignet med kommunistens femårsplaner, og det er ikke uten grunn. Begge er ideologisk betinget og drevet av ønsketenkning snarere enn konsekvenstenkning.
Dette er svært farlig for samfunnsplanleggingen, uavhengig av om vi snakker om kommunisme eller det grønne skiftet.
En av de største utfordringene med ideologisk drevet samfunnsplanlegging er mangelen på konsekvenstenkning. Når beslutninger tas basert på ideologiske forestillinger, er det en risiko for at man overser viktige praktiske og økonomiske realiteter. Dette kan føre til at prosjekter blir ineffektive, kostbare og til slutt mislykkede. Det er akkurat denne utviklingen havvindsatsningen er inne i nå.
Inp går inn for en konsekvensorientert samfunnsplanlegging som innebærer at store beslutninger blir basert på grundige analyser og konsekvensvurderinger, og vi må hele tiden være villig til å justere planer når det viser seg at de ikke fungerer som forventet. At regjeringens havvindplaner trenger en «justering» er et understatment. Vi nå slutte å drive politikk med utgangspunkt i ideologi og ønsketenkning. Nå er tallene på bordet og det vil være grovt økonomisk uansvarlig å gå videre med planene om havvind.
INP vil derfor kjempe for full stans i alle planer om vindkraft både på land og i norske havområder.
