Sigbjørn Gjelsvik (Sp), leder av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, slår fast at regjeringen ønsker at Møreaksen skal bygges. For å få ned kostnadene kan man bygge prosjektet i flere etapper. Gjelsvik (Sp) foreslår at tunnel gjennom Molde og vei til Julbøen tas først sammen med Julsundbroen, og flytting av fergeleiet fra sentrum av Molde til Julneset. Der ligger fergekaien i Mordalsvågen, som i dag knytter Otrøya til fastlandet på nordsiden.
Å dele opp Fergefri E39 Møreaksen og dermed starte med et langt billigere prosjekt, gjør finansieringen betydelig enklere. I tillegg er Nyhamna på Gossen en samfunnskritisk infrastruktur, herunder veien inn til Molde. Finansiering av denne viktige infrastrukturen bør også inngå som en del av finansieringen av Møreaksen, som faktisk utgjør størstedelen av denne veistrekningen. Kjerringsundet kan bygges med steinmasser like gjerne fra tunnelene til Molde som fra Tautratunnelen. Her bidrar Aukra kommune med en stor del av finansieringen.
På Sunnmøre er det mange som ivrer for at Nye Veier AS skal ta over E136 Eksportveien fra Dombås helt til Ålesund. Det vil erstatte Møreaksen på sørsiden av Romsdalsfjorden, og gjøre Møreaksen betydelig billigere. Etter Julsundbroen gjenstår da kun finansiering av Tautratunnelen, om potten til Nye Veier AS brukes på resten av strekningen til Ålesund. Målsettingen om å ferdigstille strekningene Ålesund–Vik og Vik–Molde samtidig er fullt mulig om Tautratunnelen påbegynnes tidsnok.
Lenger sør ble Ryfast ferdig i 2019, og Rogfast ble påbegynt i 2021. Det gikk ikke lang tid etter åpning av Ryfast før motstanden ble snudd til begeistring. Det er fasit for alle fergeavløsningsprosjekter – det er alltid noen motstandere, men alle prosjektene har blitt en stor suksess. Slik som eksempelvis Krifast og Eiksundtunnelen her i Møre og Romsdal. Det er i dag flere fergeavløsningsprosjekter med statlig og fylkeskommunal finansiering både på Sunnmøre og Nordmøre. Ingen i Romsdal. Dette store misforholdet må fjernes.
Trafikken på fjordkryssingen av Møreaksen er dobbelt så stor som trafikken gjennom Romsdalen på Eksportveien, og trafikken over Strynefjellet er enda mindre enn gjennom Romsdalen. Møreaksen er langt viktigere enn aksene sør og øst. Fergefri E39 er livsnerven som binder sammen hele vår landsdel. Veivalget for stortingsvalget 2025 er enkelt, hovedpulsåren og livsnerven gjennom hele fylket er E39. Sier vi nei til Møreaksen vil pengene enda en gang gå til store prosjekter i andre deler av landet, og vi sitter igjen med kun 0,25% av NTP nok en gang.
Møreaksen oppfyller målsettingen med Fergefri E39 Kristiansand–Trondheim om å knytte næringslivet i kystregionene tettere sammen, er den raskeste traséen for flertallet av de som kysser Romsdalsfjorden, gjør to folkerike øyer fergefri, har størst trafikkgrunnlag og går dit de reisende skal, ikke i lange omveier utenom. Møreaksen er viktig for hele landet.
Store deler går i tunnel, som er mer trafikksikker (også hensyntatt brannfare), skåner natur, verner dyrket mark, og skjermer bebyggelse. Også på de store stamveiene er det lokaltrafikken som dominerer på de fleste delstrekninger. Da bygger man ikke nye veier for et lite mindretall på gjennomreise, med behov for bygging av ekstra tilførselsveier. Og spesielt ikke gjennom fredede kulturminner, selv om veien er oversjøisk.
Man må prioritere utbedring av de viktigste flaskehalsene først – veier med størst trafikk og som er stengt med fergebom 85% av tiden må erstattes med døgnåpne hverdagsveier. Lytt til folket, meningsmålingene viser at flertallet ønsker å reise fergefritt. Også næringslivet ønsker å bytte ferger med vei. Ferge er ikke løsningen om man ønsker å ta hele landet i bruk, fergestengte veier medfører avvikling, ikke utvikling av distrikts-Norge. Det hjelper lite å gjøre bilbruk rimeligere når veiene er stengt med bom, da hjelper heller ikke gratis ferge.
Ferge er lite framtidsrettet og svært energikrevende. Klimautslipp fra personbiler er mindre enn fra sjøfart. Når fergene avløses av Møreaksen frigis enorme mengder strøm, selv når en trekker fra strømforbruket for Tautratunnelen og energiforbruket fra elbilene på ekstrastrekningen de må tilbakelegge i forhold til ferge. Når fergeleiet flyttes fra sentrum av Molde til Mordalsvågen vil dessuten overfartstiden og strømforbruket til fergene gå opp, samtidig som ekstra kjørelengde for elbilene på Møreaksen i forhold til ferge blir mye kortere. Da kan ingen forsvare fortsatt ferge over Romsdalsfjorden, verken økonomisk eller klimamessig.
Heller ikke lastebilsjåfører trenger mer pause mellom Ålesund–Molde enn mellom Ålesund–Åndalsnes. Motstanderne av Møreaksen vil ha ferge, men de vil ikke vite hva det koster ekstra. Det er på høy tid at merkostnadene ved ferge kommer fram i lyset. Med redusert rutetilbud sparer man driftskostnader, men besparelsen er langt mindre enn merkostnadene dette påfører samfunnet. Ferge er verken bærekraftig eller samfunnsøkonomisk lønnsomt. Som etterkalkylene av tidligere fergeavløsningsprosjekter tydelig viser.
I økonomiske nedgangstider er det ofte fergetilbudet som kuttes først. Noe de stadig tilbakevennende fergeopprørene bekrefter. Også dette lukker motstanderne av Møreaksen øynene for. Isteden kommer de med uansvarlige løfter om et utvidet fergetilbud, helt uten rot i virkeligheten, som mange andre valgløfter. Økt fergefrekvens vil kreve flere ferger, øke strømforbruket betydelig og gjøre fergeavløsningsprosjekter enda mer lønnsomme.
Med Møreaksen er det ikke behov for fergeopprør. Møreaksen fjerner 3 fergesamband og 6 fergekaier/køer, og favner både gjennomgangs-, pendel- og lokal-trafikk. Det er ikke reisetiden når fergen går som er vesentlig. Reisetiden når fergen ikke går er minst like viktig, noe byråkrater og politikere overser. I tillegg kommer alle reisene som ikke finner sted på grunn av fergestengte veier. Noe de som kan velge mellom tog og bil neppe forstår omfanget av.
Høyres leder Erna Solberg poengterer ofte at det viktigste med Nasjonal Transportplan (NTP) er å skape en forutsigbar samferdselspolitikk. Stadige reverseringer og kullkastinger av planer skaper et kostbart kaos. Det bør også sneversynte lokale fogderipolitikere merke seg. De må også ta inn over seg de milliarder av kroner næringslivet taper i fergekøer hvert år. Nå må alvoret synke inn: Det er ikke kostnadene med Møreaksen – det er kostnadene uten Møreaksen – som bør bekymre mest. Ikke minst for fylkeskommunen.
For å beholde forutsigbarhet vil derfor Høyre gjeninnføre prioriteringene fra forrige NTP, og nevner spesielt bl.a. E39 Vik–Molde. Dagens regjering har isteden flyttet de store samferdselsprosjektene over til jernbane på Østlandet, hvor det allerede er flust med veier. Faktisk er bilkjøringen størst der det er mest jernbane. En slik verdifull valgfrihet har ikke kystbefolkningen, hvor veibygging mellom øyer, fjorder og fjell er langt mer kostbar. Nå er det på tide å satse på døgnåpne hverdagsveier for næringslivet og folk flest også i kystregionene.
