Aure rehabiliteringssenter (ARS) har over flere år vært utsatt for trusselen om nedleggelse av sin eier Helse Møre og Romsdal (HMR). På grunn av kraftige protester og sterk mobilisering fra ansatte, politikere, pasienter og andre støttespillere har de ikke lyktes. På tross av gjentatte forsøk på å legge ned har de ansatte vært lojale til arbeidsgiver HMR, pasienter og kollegaer.
De dyktige medarbeiderne ved ARS har dermed aldri gitt HMR muligheten til å bruke argumentet om mangel på faglig kompetanse ved ARS for kunne avvikle driften. Nå er økonomien i helseforetaket så til de grader skakkjørt, og da benytter HMR muligheten til å hente opp gamle planer som de ikke har lyktes å få gjennomslag for tidligere.
Prosess
I september var ledelsen i foretaket på besøk ved ARS for å snakke om utvidelse i antall plasser og oppussing av pasientrom, noe som skapte ny optimisme og framtidstro for de ansatte. Så, en måned senere får de den sjokkerende meldingen om at HMR heller foreslår å utrede flytting av tilbudet ved ARS til fysikalsk medisinsk avdeling i Ålesund. Årsaken var den svært krevende økonomien i helseforetaket og allerede da var det tydelig at de kom til å foreslå flytting av rehabiliteringstilbudet fra Aure til Ålesund. En ROS-analyse og sluttrapport ble skrevet, og disse passer ypperlig til å understreke HMR sitt mål om å legge ned tilbudet og det mest erfarne fagmiljøet vi har innen rehabilitering i fylket.
I 2019 hadde HMR sist planer om å legge ned driften ved ARS, men etter god dialog og samarbeid bestemte daværende direktør, Øyvind Bakke, at driften ved ARS skulle videreføres. Han så at det å flytte all spesialisert rehabilitering i Møre og Romsdal til Ålesund var feil. Han ville videreutvikle tilbudet ved ARS og dreie mot mer poliklinisk behandling og digital oppfølging, i tråd med faglig tilrådning. De ansatte gikk inn i en stor omstillingsprosess og driften skulle bli et utstillingsvindu ifølge daværende klinikksjef, Jorunn Bøyum. I dag drifter ARS i tråd med faglige anbefalinger med færre døgnplasser og mer poliklinisk behandling. De ansatte har spesialisert seg på digitale konsultasjoner og dagens behandlingsforløp roses av både ledelsen i HMR, de ansatte og pasientene. Men, så kom tallene med gigantsummer i merforbruk i helseforetaket, og da var veien kort fra satsing til mål om å legge ned driften ved ARS. Her kan man enkelt konkludere med at HMR vil legge ned et viktig helsetilbud og et fantastisk godt fagmiljø, kun av økonomiske hensyn.
Argumentene
I rapporten er det satt opp et økonomisk regnskap for tiltaket. Totalt skal det spares ca. 13 millioner kroner på å legge ned driften på Aure, 11 av disse millionene er lønn til ansatte. Samtidig sier HMR at fysikalsk medisinsk avdeling i Ålesund skal ta imot alle pasientene fra ARS, uten en eneste krone i ekstra lønnskostnad! Enten er det mange ansatte i Ålesund som har lite å gjøre i dag, eller så har de glemt at en økning i aktivitet krever bemanning. HMR har også, lenge før vedtak er fattet, snakket med ansatte om sluttpakke. Hvor er disse utgiftene i totalregnskapet?
Pasientbelegg er et annet argument i rapporten. De viser til lav dekningsgrad ved ARS, men fakta er at dekningsgraden ikke er høyere ved avdelinga i Ålesund. I saken ligger det også en graf som viser til nedgang i pasienter i 2024, men det nevnes ikke med et ord at HMR selv påla alle enheter lavere aktivitet under innføring av Helseplattformen!
I tillegg er det et paradoks at HMR kjøper private tjenester for nesten 100 millioner kroner, men samtidig har lav dekning på begge sine egne rehabiliteringsavdelinger. Hadde det ikke vært en ide å ruste opp egne avdelinger og heller henvise pasienter til egne behandlingsavdelinger? Det er også mange pasienter som melder om at leger i helseforetaket ikke kjenner til tilbudet ved ARS. Hva har HMR gjort for å øke pasientbelegget på sine egne rehabiliteringsavdelinger?
Som kommunepolitiker er jeg vant med å lese sakspapir, og sakspapir skal være balansert der alle sider av saken er belyst, også argumenter som taler imot innstillinga. Denne saksfremstillingen er entydig for styreleders forslag, uten et eneste motargument! Konsekvenser for berørte pasienter er ikke nevnt med et ord. Hva gjør det med en person med parkinson eller MS å måtte reise 4,5 time en veg til dagbehandling? Det er heller ikke skissert hvordan tilbudet er driftet ved ARS i dag og heller ikke hvordan det nye tilbudet vil bli i Ålesund. Og hva sier nevrologisk avdeling i Molde? Hva mener parkinsonforeningen?
Saken viser til noen forutsetninger for at HMR skal lykkes med dette forslaget, og et av kriteriene er at leger og andre må fortsette å henvise pasienter som har vært på ARS til Ålesund. Det kan jeg garantere at ikke kommer til å skje. ARS har i dag henvisninger av pasienter fra kommuner i Trøndelag, disse kommer neppe til å følge med til Ålesund. I tillegg er det erfaringer fra blant annet fødesaken som viser at når HMR legger ned behandlingstilbud på Nordmøre, så søker pasientene i denne regionen seg over til private klinikker i Trøndelag. Og, er slike ekstrautgifter tatt høyde for i budsjettet?
Jeg vil på det sterkeste anmode styret i HMR om å sende saken tilbake til administrasjonen for å få fram et mer fullstendig og balansert beslutningsgrunnlag før de evt. velger å gjøre irreversible vedtak som får store konsekvenser.
Æres den som æres bør
Avslutningsvis vil jeg gi ros til de ansatte ved ARS. Gjennom mange runder har de blitt forsøkt nedlagt, men de har stått i det. De har vært lojale til arbeidsplassen, til arbeidsgiver og til kollegaene. Og, de har aldri sviktet de som sitter nederst ved bordet, de som virkelig trenger dem, de som helseforetaket er til for, nemlig pasientene.
