I 1964 kjørte de to norske rallykjørerne John Willy Haraldsen og Aage Bræin i en Volvo 122S fra Oslo til Kristiansund med serum for å redde livet til den da 57 år gamle Karen Gjøen som var blitt forgiftet etter å ha blitt bitt i fingeren av en mink. Her er litt fra denne dramatiske hendelsen hentet fra Vi menn i 1964.
Med et minkbitt som det var gått koldbrann i, lå Karen Gjøen i Kristiansund og svevde mellom liv og død på sykehuset i Kristiansund. På grunn av været var det ikke mulig å fly opp til Møre. De to rallykjørerne John W. Haraldsen og Aage Bræin, begge ansatt i Falken, påtok seg å få det fram. De satte inn all sin erfaring og kjøreferdighet i kappløpet med døden og presterte sitt livs løp i nattemørket gjennom snøstorm og speilblank hålke i slutten av november.
Da pakken med serumet kom kastet de seg inn i bilen, en Volvo Amazon, mot riksvei 50. Haraldsen kjørte mens Bræin regnet på harde livet med kart, blokk og klokke i fanget. De la ruten til den korteste veien Brandbu-Gjøvik. Ferden gikk i full fart videre oppover Gudbrandsdalen. Det var til dels mye tåke, men de var begge godt kjent på veien.
Drivdalen var speilblank, men piggene hugg tak i isen. De kom seg videre til Oppdal og nedover den beryktede Gråura til Sunndalsøra. De hadde planlagt å ringe ferga Kvalvåg-Kvisvik slik at den lå klar når de kom til Kvisvik, men telefonforbindelsen var ytterst usikker, selv om Falken «var på linjen» hele kvelden. På Oppdal fylte de bensin og her fikk bensinmannen kontakt med ferga. De måtte derfor være i Kvisvika før midnatt og kunne kjøre rett om bord ferga.
Med full gass fra Kvalvåg til Fylkessjukehuset i Kristiansund, fikk de levert serumet til en sykesøster som forsvant med den gjennom en glassdør. De kom fram 20 minutter før livet til Karen Gjøen ebbet ut etter å ha brukt 7 timer på de 603 kilometerne. Turen fikk store oppslag og er blitt karakterisert som det viktigste Rally som er kjørt i Norge. 25 år senere traff Karen de to rallykjørerne i Oslo.