Oppdretterne bør betale mer skatt fordi de tjener stort på at de får bruke naturressurser eksklusivt, mener flertallet i lakseskattutvalget. Forslaget møter motbør.
Flertallet, med utvalgsleder og økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe i spissen, mener selskapene bør betale 40 prosent skatt av den ekstra avkastningen de får. Det er det samme nivået som kraftselskapene må betale i naturressursskatt.
Forslaget ville bety 7 milliarder kroner i ekstra inntekter til staten og kommunene, anslår Havbruksskatteutvalget.
Ulltveit-Moe viser til at næringen har forandret seg fra å være en attåtnæring med flere hundre små selskaper til nå å bestå av rundt 100 store aktører. Det er også blitt flere utenlandske eiere.
– Det er en fantastisk avkastning. Uansett hvilke lønnsomhetsmål vi benytter, er det en spektakulær reise næringen har gått gjennom, sa Ulltveit-Moe da hun la fram utredningen i Finansdepartementet mandag.
Hun trakk lange linjer og viste til den norske oljehistorien. Den gang var de store utenlandske oljeselskapene imot innføringen av skatteregime, som dannet grunnlaget for den norske rikdommen.
Gratis lisenser
Flertallet i utvalget mener den voldsomme lønnsomheten skyldes fordelen selskapene har av å få bruke fellesskapets naturressurser, og at næringen reguleres strengt. Kun 3 prosent av lisensene har selskapene kjøpt til markedspris, 80 prosent av lisensene som benyttes, har næringen fått gratis.
Flertallet foreslår at inntektene fra den nye skatten fordeles mellom staten og kommunene. Ordningen skal beskytte kommunens inntekter mot svingningene i næringen og er knyttet til hvor mye fisk som produseres lokalt.
NHO, LO og KS sier nei
I utvalget satt også NHO og LO, samt kommunenes organisasjon KS. De utgjorde mindretallet, som ikke vil ha noen ekstra skatt på bruken av naturressurser, fordi de mener det vil hemme utviklingen i næringen.
– For oss er det viktig å beholde arbeidsplassene i Norge, sier spesialrådgiver Grethe Fossli i LO.
Mindretallet vil beholde dagens system, men åpner for en ekstra avgift for å sikre kommunene inntekter dersom veksten i næringen bremser opp. Inntektene derfra skal gå til vertskommunene gjennom Havbruksfondet.
Mindretallet støtter bransjeorganisasjonen Sjømat Norge, som lenge har arbeidet for å hindre en ny skatt på næringen.
– Havbruksnæringen er sterkt konkurranseutsatt, mener leder Geir Ove Ystmark. Han viser til at det investeres i landbasert lakseproduksjon mange steder i verden.
En «ekstrem skatteform» kan føre til at næringen flagger ut, advarer han.
Da undervurderer de norske fjorder og hav, kompetansen som er bygd opp og hvor kostnadseffektivt det er i Norge, svarer Ulltveit-Moe.
– Jeg har jobbet med næringspolitikk i 30 år. Jeg har til gode å høre en næring som ikke sier det samme. Oljeselskapene sa akkurat det samme på 70-tallet som jeg har hørt laksenæringen si det siste året, sier Ulltveit-Moe til NTB.
Debatten gikk av seg selv
Finansminister Siv Jensen (Frp) tok imot rapporten og opplyste at den blir sendt rett på høring, før den skal behandles politisk.
– Utvalget jobber uavhengig av oss politikere, men samtidig har samfunnsdebatten pågått parallelt, så dere har ikke akkurat fått arbeidsro, innrømmet Jensen.
Både Frp og Høyre sa alt i våres nei til en ny lakseskatt, mens regjeringspartner Venstre har et landsmøtevedtak om å være kritisk. Også Senterpartiet sier nei.
Jensen svarte ikke på spørsmål fra journalister etter at hun mottok utredningen.
(©NTB)
