1779 – James Cook blir drept på Hawaii.

James Cook (7. november 1728, død 14. februar 1779) var en britisk oppdager og navigatør. Han gjorde tre oppdagelsesreiser i Stillehavet der han kartla mesteparten av Stillehavets kyster. Han dro også rundt Atlanterhavet og Det indiske hav. Han er kjent for kartlegging, oppdagelser og observasjonen av Venuspassasjen, som han gjorde for å hjelpe andre sjøfarere. I 1772 krevde han Australia for den britiske kronen.

Cook begynte i den britiske handelsflåten som tenåring og sluttet seg til Royal Navy i 1755. Han deltok i syvårskrigen, og han kartla store deler av inngangen til Saint Lawrence River under beleiringen av Québec. Dette bidro til at Cook fikk oppmerksomheten til admiralitetet og Royal Society. Denne innkallingen kom på et viktig øyeblikk i Cooks karriere og fikk stor betydning for hvilken retning den britiske utforskningen skulle ta. Dette førte til at han ble sjef over HM «Bark Endeavour» i 1766.

Cook ble drept i kamp med innbyggere på Hawaii, under sin tredje reise i Stillehavet i 1779. Han etterlot seg en arv av vitenskapelig og geografisk kunnskap som påvirket hans etterfølgere langt ut i 1900-tallet.

1900 – Boerkrigen: 20 000 britiske soldater invaderer Oranjefristaten.

Boerkrigen (også kalt «den annen boerkrig») er krigen fra ca. 1898 til 1902, som ble utkjempet over hvem som skulle ha råderetten over de store gull- og diamantforekomstene i Sør-Afrika. Den ble utkjempet mellom boerne – eller afrikanerne, i hovedsak nederlandskættede sørafrikanerne – og britene. Det brukes også enkelte ganger om en tidligere væpnet konflikt over den britiske annekteringen av Transvaal, fra 1880 til 1881; se Transvaalkrigen.

Boerne hadde ca. 4 000 falne i kamphandlingene, mot 22 000 på britenes side (av disse døde 16 000 av sykdom). For å effektivt kjempe imot boergeriljaen utvidet britene leirene som tidligere hadde huset kvinner, barn og andre ikke-stridende. De gjerdet inn kampområdene med piggtråd og brente farmene. De sperret også kvinner, barn og eldre inne i konsentrasjonsleire, ca. 200 000 (hvorav 80 000 sorte) på det meste. Av disse døde mer enn 25 000 av sult, sykdom og utmattelse. Tidligere var det bare krigsfanger som hadde blitt internert på denne måten i stor skala. Britene ble utsatt for mye kritikk i andre europeiske land for disse konsentrasjonsleirene, og boerkrigen ble sett på som et uttrykk for britisk imperialisme. Engelske fagforeninger med flere millioner medlemmer skrev opprop og demonstrerte mot politikken.

Boerne brukte langvarig geriljataktikk, og den store forskjellen i tapstall skyldes først og fremst at britene møtte en fiende som kjente og utnyttet terrenget, unngikk større trefninger og brukte skarpskyttere. Britene svarte på dette med konvensjonell taktikk, hvilket betydde at skarpskytterne fikk «servert» relativt stillestående mål, og dermed kunne påføre dem store tap.

Britene, som da styrte Kapp-provinsen og Natal, gikk seirende ut av krigen og erobret de frie republikkene, noe som skapte vondt blod mellom engelsk- og afrikaanstalende hvite over det neste hundreåret. Det store antallet svarte døde på begge sider av krigen har vært oversett inntil nylig.

I Nederland og Tyskland var det sterkt engasjement for boernes sak, dels på grunn av at Den internasjonale boerliga hadde hovedkontor i Amsterdam og drev propagandaarbeid derifra. Det ble satt opp boerkomiteer i flere europeiske land og de samlet midler til boerbefolkningen i Sør-Afrika. I Sverige ble det anslått at 90 % av pressen og befolkningen var boervennlig.

1989 - Fatwa mot den britiske forfatteren Salman Rushdie

Irans Ayatollah Khomeini erklærer fatwa mot den britiske forfatteren Salman Rushdie, etter å ha gitt ut romanen Sataniske vers, som handler om en indisk filmstjerne som i drømme blant annet gjennomlever viktige øyeblikk i livet til profeten Muhammed.

Den 14. februar 1989 ble en fatwa utstedt av lederen av Iran, Ayatollah Ruhollah Khomeini, via Radio Teheran. Denne fatwaen krevde at Rushdie måtte henrettes etter å ha skrevet denne boken som var blasfemisk mot Islam.

Den 7. mars 1989 brøt Storbritannia sine diplomatiske relasjoner med Iran på grunn av dette forholdet.

I mellomtiden fortsatte voldeligheter rundt om i verden, med brannbombinger av bokhandlere. Muslimske samfunn rundt i verden holdt offentlige møter hvor kopier av boka ble brent. Flere personer som var tilknyttet oversettelsen eller utgivelsen av bøkene ble angrepet og alvorlig skadet eller drept. Blant de hardt skadde var den norske forleggeren William Nygaard – eier av Aschehoug forlag. Ingen ble pågrepet for attentatet mot Nygaard, men det antas å ha sammenheng med hans rolle i utgivelsen av boken.

Den 24. september 1998 meddelte Iran at de ikke lenger ville gjøre noe for å skade Rusdie. Dette kom som en forutsetning for å kunne gjenopprette de diplomatiske relasjonene med Storbritannia. Så snart relasjonene var gjenopprettet snudde de iranske myndighetene og hevdet på nytt dødstruslene mot Rushdie. Tidlig i 2005 ble fatwaen til Khomeini hevdet på nytt av Irans åndelige leder, Ayatollah Ali Khamenei under en tale til muslimske pilegrimer på sin årlige pilegrimsferd til Mekka. I tillegg har revolusjonsgarden i Iran erklært at dødsdommen mot den britiske forfatteren Salman Rusdie fortsatt er gyldig. Iran har nektet å trekke tilbake fatwaen på grunnlag av det kun er den som utstedte fatwaen som kan trekke den tilbake.