1737: Instrumentmakeren Antonio Stradivari (latinisert form: Stradivarius) døde i Cremona. Italieneren regnes som den betydeligste fiolinbyggeren gjennom alle tider. Av de drøyt 1100 instrumentene han antas å ha etterlatt seg var 960 fioliner, de øvrige for det meste celloer og bratsjer. Omkring 650 av fiolinene er bevart. Et perfekt eksemplar kan i dag ha en markedsverdi på flere titalls millioner kroner. Stradivarius’ instrumenter er sagnomsuste for sin vakre og fyldige klang, som ifølge enkelte eksperter synes å åpne seg og tilta i styrke når den bærer over lengre avstander. Likevel har det vist seg lettere sagt enn gjort å identifisere den lovpriste lyden. I en mye omtalt blindtest i BBC radio i 1977 klarte testpanelet (som blant annet omfattet fiolinisten Isaac Stern) ikke å bestemme hvilken av tonene som skrev seg fra en vaskeekte «Strad».
1899: Filosofen, forfatteren og friluftsmannen Peter Wessel Zapffe ble født i Tromsø. Han tok doktorgraden på avhandlingen «Om det tragiske» i 1941. Med sin pessimistiske, biologisk-empiriske innstilling hevdet Zapffe at mennesket er et «overutrustet dyr» som krever en livsmening naturen ikke kan tilby, og derfor er dømt til å være utilfredsstilt. Zapffes litterære produksjon spente vidt, og hans humoristiske epistler og essays ble folkelesning i Norge. Noen av dem samlet han i boken «Barske Glæder» (1969), illustrert av ham selv. Romanen «Lyksalig pinsefest» (1972) er et flammende oppgjør med kristendommen. Zapffe var ateist gjennom hele livet. 89 år gammel skrev han: «Utsikt fra siste varde: Menneskeslekten kommer fra Intet og går til Intet. Ut over dette er der Intet.»
1914: Trekongemøtet i Malmö begynte. Møtet mellom de tre skandinaviske regentene Gustav V av Sverige, Christian X av Danmark og Haakon VII av Norge var initiert av svenskekongen. Offisielt var hensikten å markere enighet om en felles nøytralitetspolitikk under den pågående verdenskrigen. Enkelte har også hevdet at Gustav hadde akutt behov for å avlive et rykte om at Sverige ville ta Tysklands parti. I svenskekongens tanker synes det også å ha spøkt et tredje motiv, nemlig å bøte på forholdet til Norge, som hadde vært kjølig siden unionsoppløsningen. I et brev til kong Christian av Danmark (kong Haakons bror) skrev han: «Genom ett sådant möte skulle också ett mera vänskapligt förhollande kunna uppnås. Tispunkten för ett sådant närmande till Norge synes just nu vara den mest lämpliga.»
(©NTB)
