Rekordfå asylsøkere kom til Norge i løpet av årets første måneder, men nå rustes det nasjonale ankomstsenteret opp for en enda mer effektiv søknadsbehandling.
– Akkurat nå kommer det veldig få asylsøkere. Koronasituasjonen har gjort at mulighetene til å forflytte seg er mindre, men dette kommer til å endre seg etter hvert som grensene åpner opp, sier justisminister Monica Mæland til NTB.
Mandag besøkte hun det nasjonale ankomstsenteret for asylsøkere i Råde. Senteret kan skaleres opp til å huse 1.000 asylsøkere, men nå bor det bare 12 personer der. Store deler av anlegget er tomt.
I april kom det 35 asylsøkere til Norge, 38 i mai og 62 i juni. Til sammen er dette færre enn det som kom på én dag over grensen ved Storskog 2. november 2015, da 174 asylsøkere ankom.
Den tilgjengelige månedsstatistikken på nettsidene til UDI går tilbake til 2007, og i denne perioden har det aldri kommet færre i disse månedene eller i første halvår.
Til sammenligning kom det for eksempel rundt 1.200 asylsøkere på én måned i både mai og juni både i 2014 og 2015.
– Sikrere og mer effektivt
Ifølge justisministeren vil de få som nå kommer, få bedre oppfølging enn tidligere, og fra oktober innføres et helt nytt system for å samordne behandlingen av asylsøknadene. Da flytter også UDI inn på det nasjonale ankomstsenteret.
– Man får en sikrere og mer effektiv asylbehandling, hvor både UDI, politiet og helsevesenet jobber under samme tak i stedet for å sitte på forskjellige steder, sier Mæland.
For tiden jobbes det med å ruste opp lokalene, og fra høsten vil 25 ansatte fra UDI og 60–70 fra Politiets utlendingsenhet jobbe på senteret.
Asylsøkerne vil da først bli møtt av politiet for en samtale hvor man prøver å avklare identiteten. Deretter blir de sluset videre til helseundersøkelse, før de blir boende midlertidig på det nasjonale mottakssenteret i tre uker inntil søknaden er ferdigbehandlet.
Stor kapasitet
Målet til regjeringen er at 70 prosent av søknadene er ferdigbehandlet innen 20 dager.
– De som har behov for asyl, blir sendt videre til mottak og videre bosetting, mens de som blir avslått, kan returneres så raskt som mulig, sier Mæland.
Hun understreker at det er veldig få asylsøkere på senteret i dag, men at det kan skaleres opp til 1.000 senger.
– Vi håper selvsagt ikke det blir nødvendig. Men jeg håper at vi er forberedt på en helt annen måte enn ved tidligere anledninger da antallet har gått opp kraftig på veldig kort tid.
Stortinget har bestemt at Norge skal ta imot 3.000 kvoteflyktninger gjennom FN-systemet i år, men på grunn av koronasituasjonen får man etter alt å dømme ikke til dette. I stedet anslår UDI at man vil ta imot 2.000 kvoteflyktninger i år.
Ministermøte om asyl
De siste månedene har debatten om flyktningene i Moria-leiren i Hellas rast, og Norge har sagt ja til å ta imot flyktninger derfra dersom 8–10 EU-land gjør det samme.
Mæland vil ikke gå med på at de lave asylsøkertallene og antallet kvoteflyktninger trekkes inn i den diskusjonen.
– Det er ikke det som er debatten. Målet er fortsatt å ta imot 3.000 kvoteflyktninger, og når vi ikke målet i år, kan vi ta ut enda flere neste år. Det er millioner av mennesker som bor i leirer, og som har beskyttelsesbehov. I Moria er det ikke kvoteflyktninger, og man løser ikke situasjonen der med ad hoc-ordninger, sier hun.
Tirsdag deltar justisministeren i et digitalt ministermøte med statsrådskollegaer fra andre europeiske land.
– Vi bidrar i Hellas med både penger og mottakskapasitet, men vi trenger avklarte rammer i EU. Det kommer jeg også til å ta opp. Vi må samles om et felles asylsystem.
(©NTB)
