Distrikts-Høyre krever endringer i kraftskatten i høstens statsbudsjett slik at bransjen kan oppgradere gamle anlegg og produsere mer strøm.
– Vi gjør et stort feilgrep om vi som politikere ikke sørger for at nødvendige rammebetingelser er til stede for å gjøre disse investeringene. For 50–60 år siden ble flere store vannkraftanlegg bygget ut, mange av disse installasjonene er nå modne for utskifting. Nå må vi sørge for at skattebetingelsene gjør det lønnsomt å oppgradere og utvide eksisterende vannkraftanlegg, sier stortingsrepresentant Elin Agdestein (H). Hun representerer Nord-Trøndelag og sitter i finanskomiteen.
Med seg har hun Hordaland-representant Liv Kari Eskeland (H) fra energi- og miljøkomiteen og hele Høyers distriktsnettverk.
Vindu for endring
Agdestein mener det nå er mulig å øke produksjonen av grønn vannkraft, uten at flere fosser må legges i rør. Når mange kraftverk uansett må skifte ut gamle installasjoner, bør de få muligheten til å oppgradere og øke kapasiteten samtidig. Det er viktig nå som kraftbehovet er økende, påpeker Agdestein.
– Jeg har en positiv forventning til at regjeringen lytter til signalene som kommer fra Distrikts-Høyre, sier hun og viser til et bredt politisk engasjement i saken.
Fremskrittspartiet la før sommeren fram et representantforslag om endringer i skatteregimet for vannkraften. Også Arbeiderpartiet har krevd endringer som åpner for investeringer i kraftverkene.
Vil skjermes mer
Kraftbransjen selv, der Kommune-Norge er storeiere, har pekt på innretningen av grunnrenteskatten som et problem. Skatten skal gi fellesskapet inntekter fra den såkalte superprofitten, den store ekstrainntekten kraftselskapene har fordi de får eksklusiv tilgang til å demme opp vann og legge fosser i rør.
Men de normale inntektene skal skjermes for denne skatten, og den skjermingen er for liten i dag, mener Agdestein.
– Da blir det for lite ressurser til å gjøre store investeringer, ut over det som er vedlikehold, sier Agdestein.
Forkastet forslag
For snart et år siden fikk regjeringen på bordet en stor utredning om kraftskatten. Forslaget fra Sanderud-utvalget ville blant annet føre til at skatteinntekter som i dag går til kommunene der vannkraften produseres, ville gå til staten i stedet. Det var for kontroversielt, og på nyåret ble rapporten lagt i skuffen.
Men dermed har myndighetene heller ikke løst problemet alle er enige om: At skattesystemet ikke må hindre investeringer som samfunnet har stor nytte av.
Agdestein viser til beregninger Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjort, som viser at eksisterende kraftverk kan gi 5–6 terawatt (Twh) mer strøm. Dette kan skape opp mot 12.000 årsverk i løpet av en tiårsperiode.
– Det er aktivitet vi trenger nå. Vi leter jo etter prosjekter som kan gi aktivitet i næringslivet lokalt, påpeker hun.
Høyre-politikeren peker på ulike løsninger, fra redusert grunnrente til økt friinntekt eller en bedre ordning for å kunne avskrive investeringer, men har foreløpig ikke konkrete forslag til hvordan skattesystemet må endres. Derfor kan hun heller ikke si hvor mye mer penger bransjen kan sitte igjen med – og hvor mye mindre skatteinntekter fellesskapet får – ved å endre systemet.
(©NTB)
