Annonse
Annonse

Både Statkraft og Smøla kommune håper å kunne videreføre Smøla Vindpark. Statkraft fikk i 2017 innvilget utvidelse av driftskonsesjon av NVE for Smøla Vindpark frem til 2035. Foto: Steinar Melby

Vindindustrianlegget på Smøla ble satt i drift i 2002 og besto av 20 vindturbiner. Trinn to på 48 vindturbiner ble satt i drift i 2005.  Med tilsammen 68 vindturbiner, som på det høyeste rager såvidt over 110 meter, var denne vindparken Europas største vindkraftanlegg i sin tid. 

Frem til 2017 var den Norges største vindindustrianlegg.

I den opprinnelige konsesjonen, fikk Statkraft tillatelse til å drive Smøla Vindpark frem til 2026. Anleggskonsesjonene for henholdsvis trinn I og II ble 27.06.2008 slått sammen og overført til Smøla Vind 2 AS. Selskapet er 100% eid av Statkraft

Statkraft dropper videre satsing på vindkraft i Norge

Det var tittel på en artikkel i Teknisk Ukeblad i mars 2019. I denne artikkelen hevdes det at Statkraft skal droppe utbygging av vindkraft i Norge etter å ha bygget ferdig tre vindparker de har konsesjon til. Denne artikkelen og Stakrafts helomvending i vindkraftsatsingen, skapte grobunn for spekulasjoner om selskapets videreføring av eksisterende anlegg og på Nordmøres foreløpig eneste vindkraftanlegg, på Smøla. 

Konsesjonsforlengelse uten at saken ble sendt til høring

I 2019 ble organisasjonene Naturvernforbundet, Norsk Ornitologisk Forening og Den Norske Turistforening, gjort oppmerksom på at det ble gitt forlenget konsesjonsperiode uten at saken ble sendt på høring. Kun grunneiere og enkelte offentlige instanser ble informert om vedtaket, i følge Martin Eggen, naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening. 

– Organisasjoner med klagerett, som natur- og friluftlivsorganisasjonene, fikk aldri vite om beslutningen om forlengelse i 2017, og fikk da heller ikke mulighet til å benytte klagefristen på tre uker, skriver Eggen i en artikkel på Birdlife.no den 03. desember 2019.

Bernkonvensjonen sekretariat anbefalte stenging

NOF brakte Smøla vindkraftverk inn for Bernkonvensjonen i 2001 - konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres leveområder som Norge har forpliktet seg til å følge. Den påfølgende rapporten, som kom i 2009, slaktet hele utbyggingsprosessen og satt norsk vindkraftpolitikk i et svært negativt lys.

Blant rådene fra konvensjonen var å undersøke mulighetene for at konsesjonen for Smøla vindpark ikke fornyes når den går ut i 2026, eller gis for en kortere periode enn hva som er tilfelle i dag.

KSU.NO spurte Geir Fuglseth, kommunikasjonsansvarlig i Statkraft. om de hadde noen  kommentar til NOFs uttalelse om prosess rundt forlengelse av konsesjon:

– Statkraft søkte i 2017 om en forlengelse av konsesjonen på Smøla og forholder oss til at NVE innvilget denne gjennom et vedtak fra samme år.

Ingen svar fra OED så langt

Naturvernforbundet, Norsk Ornitologisk Forening og Den Norske Turistforening forfattet en felles uttalelse hvor de blant annet krevde at den den forlengede driftskonsesjonen for Smøla Vind 2 ble trukket tilbake.

Martin Eggen, naturvernrådgiver i NOF har koordinert med de to andre organisasjonene og  sier at de ikke har fått noen svar fra OED så langt. De har sendt en ny henvendelse for etterlysning av respons fra direktoratet.

Smøla Vindpark har vært og er viktig for kommunen

Vindindustrianlegget til Statkraft har vært- og er fremdeles viktig for Smøla, sier ordfører Svein Roksvåg.

– Etableringen av Smøla Vindpark kom på et tidspunkt hvor Smøla var på vei inn i en lavkonjunktur. Etableringen av vindparken og dens ringvirkninger, skapte en boost for Smøla  og var med på å skape en stabil og svakt stigende trend i forhold til både folketall- og næringsutvikling. I de senere årene har parallelt utviklingen og satsingen på havbruk- og fiskeri, ført til en svært positiv næringsutvikling som har et et økende behov for arbeidskraft og nye innbyggere

– At Statkraft fikk utvidet sin driftskonsesjon til 2035, sikrer skatteinntekter til kommunen, leieinntekter for mange grunneiere og sysselsetting for flere personer. Skatteinntektene utgjør mellom 9 og 10 millioner kroner og 17 personer er sysselsatt i forbindelse med vindparken. En kan bare forestille seg kuttene vi måtte gjøre i kommunebudsjettet, med et bortfall av slike inntekter i en liten kommune, understreker Smølaordføreren.

– Vi synes også det er positivt at det løpende forskes på hvordan man kan kan minimere faunamessige konsekvenser av vindturbiner. Det er svært spennende å høre om et ferskt prosjekt i regi av NINA, utført på blant annet Smøla, som viser at man ved relativt enkle midler kan få ned fugledødeligheten betydelig og opptil 70% bare ved å male ett av de tre rotorbladene svarte, sier Roksvåg. Spesielt gledelig er det at man ved male deler av vindtårnene, får ned dødeligheten ved kollisjoner for vår egen underart av lirype, Smølalirypa.

Hva skjer etter 2035?

På spørsmål om hvilke planer Statkraft har for Smøla vindkraftverk etter at konsesjonen svarer kommunikasjonsansvarlig, Geir Fuglseth:

– Det foreligger ingen konkrete planer om dette nå, det er jo 15 år til. Riktig vedlikehold forlenger levetiden og opprettholder en høy produksjon. Driftspersonellet på Smøla er en viktig ressurs med sin kunnskap om drift og vedlikehold av turbinene i vår eldste vindpark. Erfaringene herfra på dette området viderefører vi til våre andre prosjekter. En investeringsbeslutning om en eventuell videreføring med ny teknologi på Smøla forventes derfor å kunne tas tidligst mot slutten av 2020-tallet. På generelt grunnlag mener vi at for å minimere inngrep i natur og gjenbruke infrastruktur bør vindkraft videreføres der parker allerede er etablert.

Drives det fremdeles undersøkelser på konsekvenser for fauna på Smøla på grunn av  vindturbinene og er i tilfelle noen av disse offentlige?

– Vi gjennomfører rutinemessig søk etter død fugl i hele vindparken. Resultatene legges inn i Artsdatabankens Artsobservasjoner (https://www.artsobservasjoner.no/) I perioden 2020 - 2022 gjennomfører NINA på oppdrag fra Statkraft en undersøkelse av havørnbestanden på Smøla for å se om påvirkningen fra Smøla vindpark har eventuelle langtidseffekter på populasjonen. Prosjektet har ikke presentert noen resultater foreløpig, sier Geir Fuglseth, Statkraft.

Reduserer fugledødeligheten

Ferske forskningsartikler viser at tiltak som å male rotorblader eller tårn, bruk av UV-lys og smart plassering av vindturbiner kan redusere risikoen for fuglekollisjoner betraktelig.

  • Økte kontraster ved å male ett av tre rotorblader svarte, gjør vindturbinene mer synlige og gjør det lettere for fuglene å svinge unna.
  • Ved å male den nederste delen av tårnene svarte, halverte man risikoen for kollisjoner med disse for lirype.
  • Man har også gjort forsøk med UV-lys for å å se om disse kan holde fuglene unna det lyssatte området på nattestid.
  • I tillegg vet man at fugler tiltrekkes av oppdrift og at fremtidige vindparker kan gjøres mer fuglevennlige ved å unngå å plassere vindmøllene hvor det er mye oppdrift.

Imidlertid gjenstår det mer faunamessig forskning i forhold til kollisjoner med insekter og flaggermus og hvilke konsekvenser dette har i et større perspektiv.

Kilder:

Fremtidige vindkraftverk

For fremtidige vindkraftverk er fremdeles arealtap og tap av naturmangfold problemstillinger man ikke kommer unna,  og ifølge FNs naturpanel en like stor trussel som klimaendringene. 

Forkjemperne for vindkraft ser ut til å ha større og større problemer med å argumentere for hvorfor dette er økonomisk forsvarlig, uten offentlig subsidiering og at man i det hele tatt har behov for denne kostnadsdrivende – og i sin natur mer upålitelige kraften.

Vindkraftmotstanden i befolkningen er sterkt økende. Harde fronter mellom motstandere på den ene siden og utbyggere og ordensmakt på den andre skaper konflikter i de fleste nye prosjektene som realiseres. I takt med den økende motstanden, økes bevissheten,  informasjon om- og argumenter mot vindkraft. Man ser sammenhenger utover landegrensene, det  stilles mer kritiske spørsmål til behovet for utenlandskabler og  internasjonal krafthandel og det stilles stadig mer kritiske spørsmål ved bærekraft og praktisk nytte i for eksempel grønne sertifikater innen internasjonal klima- og energipolitikk. 

Tap av helse- /livskvalitet, helsemessig påvirkning av infralyd er områder man nå intensiverer spørsmålsstillinger om, og etterspør forskningens søkelys på.

Det er grunn til å tro at vindkrafttilhengere går mot tøffere tider og at det sannsynligvis vil bli betydelig mer utfordrende å bygge ut fremtidige vindkraftindustrianlegg i Norge. 

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til post@ksu.no.
For kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet under.

Annonse
Annonse
Årbok - Nordmøre Historielag
Annonse

Hva skjer?

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format og tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Annonse

Våre utvalgte