Stortinget vil stille større krav til åpenhet om partienes pengebruk og begrense mulighetene partiene har til å bygge opp egenkapital av tilskuddene de får.

Høsten 2018 skrev Aftenposten at politikere på Stortinget brukte mer av fellesskapets midler på festligheter og annen moro enn det ansatte i offentlig sektor fikk lov til. Samtidig nektet de fleste partiene å vise fram bilag og kvitteringer.

I desember samme år lovet Stortingets presidentskap en full gjennomgang. Nå ligger det en rekke forslag til endringer på bordet fra et enstemmig presidentskap,

– Vi foreslår en hovedregel om detaljert innsyn ned på bilagsnivå i regnskapene. Det mener vi vil bidra til større åpenhet, sier stortingspresident Tone W. Trøen (H) til Aftenposten.

Hvert år bevilger politikerne på Stortinget rundt 200 millioner kroner til sine egne partigrupper.

– Det er viktig for oss at det skal være stor tillit til Stortinget arbeid. Da er åpenhet viktig. Vi har sett at det har vært behov for å gjøre endringer, sier Trøe.

I fjor kom det for dagen at partigruppene på Stortinget til sammen satt på nærmere 200 millioner kroner i ubrukte tilskudd. Disse pengene er tenkt som en buffer etter dårlige valg.

Dette vil presidentskapet nå endre på ved at det foretas et oppgjør 1. juli hvert fjerde år, året etter et stortingsvalg. Etter dette tidspunktet kan ikke egenkapitalen overstige tilsvarende halvannet års tilskudd. Denne ordningen vil tre i kraft ved oppgjøret etter neste stortingsvalg, altså i 2026.

Innsynsmuligheten vil ikke gis tilbakevirkende kraft. Forslagene skal diskuteres og behandles i plenum i Stortinget, trolig allerede neste uke. Trøen sier at hun tror det er flertall for forslaget.

(©NTB)