Behovene til etterlatte og overlevende etter 22. juli bør veie tyngre enn behovene til naboene i striden om minnestedet ved Utøya, mener staten og AUF.
16 naboer har stevnet staten og AUF for det planlagte 22. juli-minnestedet på Utøyakaia vis-à-vis Utøya i Hole kommune. Mange av saksøkerne var med og reddet ungdommer under terrorangrepet. Nå frykter de at et minnested så tett på der de bor, vil føre til retraumatisering og psykisk skade.
Under den pågående rettssaken i Ringerike tingrett tirsdag argumenterte staten og AUFs advokater for at man må ta mest hensyn til dem som har lidd de største tapene i angrepet.
De viste til en rapport fra Klinikk for krisepsykologi, som ble utarbeidet i forbindelse med striden om minnestedet, der begrepet «sorghierarki» blir brukt. I rapporten blir det fastslått at det er de som mistet nære familiemedlemmer, som står øverst i sorghierarkiet etterfulgt av de overlevende og venner, og så frivillige og profesjonelle hjelpere, naboer og tilskuere.
Hensyn må balanseres
Naboene ønsker at minnestedet skal bli plassert lenger unna nabolaget og har foreslått rasteplassen Utsikten langs E16. Dette avvises av Støttegruppen etter 22. juli og AUF fordi de mener stedet ikke er nær nok til hendelsene og ikke har relevans for terrorhendelsene, redningsarbeidet og Utøya.
– Den skuffelsen som lokalbefolkningen kan ha over at storsamfunnet ikke har sett eller hensyntatt dem nok, må også balanseres mot den skuffelsen som de som er høyest i sorghierarkiet, kan oppleve ved at minnestedet ikke kommer på plass, sa Wilhelmsen.
Wilhelmsen sier det er svært viktig for de etterlatte og overlevende å få et nasjonalt minnested.
– At et slik nasjonalt minnested har tatt lang tid å få på plass, er negativt for mange etterlatte, uttalte han.
Naboenes advokat Ole Hauge Bendiksen uttalte i retten mandag at begrepet «sorghierarki» er i strid med gjeldende likhetsprinsipper, og ikke et faglig begrep.
– Sentralt sted
AUFs prosessfullmektig, advokat Pål Martin Sand, sier Utøyakaia var et sentralt sted for hendelsene som utspant seg 22. juli, og dermed det stedet som er best egnet for et minnested.
Kaia er det stedet på landsiden som ligger nærmest Utøya, og det var her terroristen Anders Behring Breivik ankom og lurte seg over til øya via ferja MS Thorbjørn. Det var her mange av ungdommen kom i land etter å ha svømt fra øya, og kaia ble etter senteret for rednings- og politiaksjonen etter angrepene.
Sand sier mange av de berørte allerede bruker kaia som et uformelt minnested.
Staten og AUF bestrider at naboene vil få psykologisk skade av opprettelsen av minnestedet. De mener flere av naboene allerede har et eksisterende traume fra 22. juli-hendelsene, samt av den lange og opprivende prosessen om minnestedet, og at minnestedet ikke vil gi ny skade.
De viste også til rapporten fra Klinikk for Krisepsykologi som omtaler tilpasningsdyktigheten til mennesker som må tilpasse seg steder som kan være traumatiske påminnere. De vises blant annet til selvmordsetterlatte som må «vinne tilbake» deler av eget hjem der selvmordet har funnet sted.
Wilhelmsen var samtidig klar på at lokalmiljøet og naboene trolig har fått for dårlig oppfølging etter 22. juli og bør få assistanse fremover både for å håndtere minnestedet, men også for å få oppfølging for eventuelt posttraumatisk stressyndrom etter terrorangrepet og minnestedsprosessen.
Det er satt av ti dager til rettssaken. Det skal føres totalt 27 vitner.
(©NTB)
