Det foregår ingen reelle forhandlinger om den siste krisepakken fra regjeringen, hevder Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum.
– Det er fullstendig kaos. Det er ingen reelle forhandlinger i finanskomiteen, sier en frustrert Vedum til NTB.
Han mener de manglende forhandlingene er en direkte følge av Fremskrittspartiets beslutning om ikke lenger å være regjeringens fremste forhandlingspartner.
– Nå er det så mye politisk spill og så mye markeringsbehov mellom Frp og Høyre at jeg er redd det ikke blir enighet om noen ting, sier Vedum.
Enkeltforslag
Dermed kan det ligge an til mange enkeltforslag når innstillingen fra finanskomiteen om den siste økonomiske krisepakken fra regjeringen, kommer fredag. Regjeringen presenterte sitt forslag i månedsskiftet.
– Det er veldig uheldig og kan slå veldig tilfeldig ut. Dette handler jo om tryggheten til folk, sier Vedum, som mener Høyre og Frp har hovedansvaret.
– De er budsjettpartnere og må sette seg ned og bli enige.
Leder av finanskomiteen, Høyres Mudassar Kapur, er ikke enig i Vedums beskrivelse.
– Jeg opplever konstruktiv dialog i komiteen og har fullt fokus på det viktige arbeidet som venter i dagene som kommer. Det bør også Vedum ha, sier han til NTB.
– Regjeringspartiene har et godt samarbeid med Frp. Vi sikter oss inn på avgivelse på fredag som planlagt, sier Kapur.
Luftfart og moms
Selv vil Senterpartiet igjen prøve å få på plass en ny krisepakke til luftfarten på 3 milliarder kroner.
– Vi må få på plass et vedtak. Krisen er ikke over for luftfarten, og det står om veldig mange arbeidsplasser, sier Vedum.
I tillegg foreslår partiet lavere moms for serveringsbransjen.
– En moms på 15 prosent vil gjøre det litt lettere å komme i gang igjen. Her er det også snakk om veldig mange arbeidsplasser og mange lavtlønte, som er en sårbar gruppe, sier Sp-lederen.
Forbedre kompensasjonsordning
Sp vil også vri om på kompensasjonsordningen til bedriftene så den treffer bedre.
– Dagens ordning er veldig urettferdig, mener Vedum, som særlig peker på ulik behandling av bedrifter som eier og de som leier utstyr.
– Et stort konsern som leaser busser, får støtte, mens et lite busselskap som eier bussene, ikke gjør det, framholder han.
(©NTB)