Arbeiderpartiet går inn for å øke CO2-avgiften på bensin og diesel i halv takt.

Det er klart etter lange diskusjoner innad i Arbeiderpartiet om regjeringens klimaplan for 2021 til 2030.

I klimaplanen foreslår regjeringen å øke CO2-avgiften til 2.000 kroner per tonn i 2030, mer enn tre ganger dagens nivå. Det støttes av Arbeiderpartiet.

Men partiet går også inn for en delvis skjerming av bilister slik at avgiftsøkningen bare får halv effekt for pumpeprisen.

Mellomposisjon

Energi- og miljøpolitisk talsperson Espen Barth Eide forklarer at Ap også ser for seg en ikke-lineær opptrappingstakt for bensin- og dieselprisene.

I tillegg skal det ses hen til geografi og avstand.

– Vi vil at opptrappingstakten for diesel og bensin skal være langsommere enn den er for CO2-prisen generelt. I det skal det også ligge en positiv skjevhet til fordel for distriktene, sier Eide til NTB.

– Klimaeffekten blir da halvparten av det den ellers ville vært, men selvfølgelig også mye større enn den ville vært ved null effekt på pumpeprisen. Det er en mellomposisjon, sier han.

Veibruksavgift

Nøyaktig hvordan den økte CO2-avgiften på bensin og diesel skal kompenseres, tar Eide ikke stilling til.

Han sier det er flere andre avgifter som kan skrus til slik at økt CO2-avgift ikke får full effekt på pumpeprisen.

De siste årene har regjeringen kompensert for økt CO2-avgift gjennom en reduksjon i veibruksavgiften. Men i klimameldingen, som nå ligger til behandling i Stortinget, har regjeringen ikke tatt stilling til om dette skal fortsette i tiden fremover.

I klimameldingen påpekes det samtidig at reduksjonen i utslipp av klimagasser isolert sett vil bli rundt tre millioner tonn lavere hvis økt CO2-avgift kompenseres fullt ut gjennom redusert veibruksavgift, enn hvis denne kompenseringen droppes.

Mer enn 4 kroner literen

Fremskrittspartiet og Senterpartiet har begge gått inn for at økningen i CO2-avgift på bensin og diesel må kompenseres fullt ut, slik at avgiftsøkningen ikke får noen effekt på pumpeprisen.

Men Sps forslag har vært å kompensere gjennom kutt i avgiften på biodiesel heller en kutt i veibruksavgiften.

Finansdepartementet har for sin del beregnet at en CO2-avgift på 2.000 kroner isolert sett vil gi en økning i bensinprisen på 4,14 kroner literen og dieselprisen på 4,76 kroner literen fra dagens nivå.

Det er nok til å presse bensin- og dieselprisene opp til rundt 20 kroner literen.

Tror på gulroten

Når Arbeiderpartiet nå velger en mellomposisjon, så handler det ifølge Eide om å unngå å legge en unødvendig tung byrde på dem som fortsatt har behov for bensinbil eller dieselbil.

Men det ligger også en erkjennelse bak om at elbilsalget allerede er i kraftig vekst.

Eide mener elbilpolitikken viser at man kan oppnå vel så mye med gulrot som med pisk.

– Og da slipper du å plage unødvendig de som har en bensin- eller dieselbil som fortsatt vil gå i noen år til. Dette ordner seg, sier han.

Miljøpartiene reagerer

Aps konklusjon i saken vekker forargelse hos SV og MDG.

– Det er skuffende at Ap er mer opptatt av å skjerme forurensningen fra biltrafikken, enn å skjerme barna våre mot farlige klimaendringer, sier SVs Lars Haltbrekken.

MDG-leder Une Bastholm er sjokkert.

– Å sette ned andre bilavgifter for å holde pumpeprisen lav, betyr i praksis å subsidiere bensin og diesel i tiåret hvor verden skal halvere utslippene, påpeker hun.

(©NTB)