Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
16 mars 2021 21:19
Del på Facebook
Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) har kommet til enighet med EU og Storbritannia om en fiskeriavtale. Foto: Berit Roald / NTB
Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) har kommet til enighet med EU og Storbritannia om en fiskeriavtale. Foto: Berit Roald / NTB
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Norge, EU og Storbritannia er omsider enige om en avtale om fiskeriene i Nordsjøen i 2021. Mens danske fiskere er skuffet, er norske fiskere tilfreds.

– Jeg er fornøyd med at avtalen med EU og Storbritannia endelig er på plass. Dette er den første kvoteavtalen mellom tre parter i Nordsjøen og en forutsetning for bærekraftig forvaltning, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) i en pressemelding.

Organisasjonen Fiskebåt sier seg tilfreds med avtaleverket, men slår likevel alarm om den havgående flåten.

– Avtalen gir en redusert kvotebyttebalanse som fører til reduserte fiskemuligheter for den havgående flåten. Det er viktig at flåtegruppene som blir spesielt hardt rammet blir kompensert gjennom frigjort tredjelandskvote, sier administrerende direktør Audun Maråk.

Nedtur for danskene

På dansk side vekker avtalene både glede og forargelse.

Kenn Skau Fischer, direktør i Danmarks Fiskeriforening, sier til nyhetsbyrået Ritzau at det er gledelig at danske fiske nå får adgang til norske farvann igjen.

– Men det har kostet, sier Fischer.

– Dessverre kan vi se at det betales en ekstraregning som følge av brexit. Det skjer ved at fiskerimulighetene innskrenkes for dansk fiskeri, og det er skremmende, sier han.

Danmarks fiskeriminister Rasmus Prehn trekker et lettelsens sukk.

– For fiskere under press har det tatt altfor lang tid. Vi må bare si at årsaken er noe som kommer utenfra, sier Prehn ifølge Ritzau.

Topartsavtale med britene gjenstår

De tre partene har vært i forhandlinger siden årsskiftet, og særlig Norge og EU har hatt uenigheter.

Fire avtaler nå på plass: En trepartsavtale mellom Norge, EU og Storbritannia om felles forvaltning av bestandene i Nordsjøen, topartsavtaler mellom Norge og EU for Nordsjøen og Skagerrak og en naboskapsavtale med Sverige.

Dermed er landene enige om å gi hverandre adgang til å fiske i hverandres soner.

– Disse avtalene er viktige for å få mest mulig verdiskaping for norsk fiskerinæring. Vi har hatt løpende dialog med næringen, som støtter forhandlingsresultatet, sier Ingebrigtsen.

– Nå gjenstår det å få på plass en topartsavtale med Storbritannia, hvor forhandlingene fortsetter med full styrke, sier han.

EU misfornøyd med torskekvoten

Seikvoten er redusert med en firedel til 59.512 tonn, hvorav norske fiskere får tilgang på 30.946 tonn. Norske fiskere får en kvote på 103.344 tonn nordsjøsild og 2.252 tonn torsk.

Torskekvoten ble kraftig redusert i 2020. EU hadde her gått inn for en reduksjon av den totale tillatte fangsten på 16,5 prosent for 2021, mens forhandlingene endte på 10 prosent.

– Et noe mindre ambisiøst resultat enn EU hadde jobbet for, skriver de i en pressemelding.

Norge har også byttet til seg en kolmulekvote på 37.500 tonn fra EU, og får fiske den i irske farvann, uten områderestriksjoner.

Norge har også forpliktet seg til å stenge gytefelt i norsk sone for å beskytte småtorsk senere i år, for å gjenoppbygge bestanden.

Partene har videreført stenging av noen gytefelt fra tidligere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøTallmaterialet viser enkelt og greitt, kaste gode kroner etter dårlige.Du kan også ta med Senterpartiet i denne form for unnamanøver. ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrFor det første: Siden investeringsmidler er den knappe faktoren, må en ta hensyn til både netto samfunnsnytte og investeringskostnadene, dvs. ...
Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøVi kan godt bruke samfunnsnytte pr investert kron, men bare i kombinasjon med samfunnsnytte i kroner. Det er trass alt ...
Terje Sundsbø 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrNår investeringsmidler er den knappe faktoren, så må en foreta rangering pr. knapp faktor. Eksempelvis netto samfunnsnytte pr. investert krone. ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg veit ikkje kva gjenståande spørsmål du ikkje har fått svar på.Dersom det gjel sparte CO2 utslepp frå ferga til ...
Geir Ole Sætremyr 3 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøKva er feil I mi analyse?Eg har dokumentert det KS2 rapporten sei om namfunnsnytten er i kroner. KS2 snakkar ikkje ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse