Lærere og sykepleiere har høye forventninger foran lønnsoppgjøret i offentlig sektor, som sparkes i gang onsdag. Streikeviljen er stor, ifølge Unio.

Ikke siden 1995 har offentlig ansatte gått til streik i et mellomoppgjør. Men årets oppgjør er annerledes, mener Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.

– Streikeviljen blant våre medlemmer er større enn jeg noen gang har opplevd, sier han til NTB.

Onsdag klokken 12 går startskuddet for lønnsforhandlingene for offentlig sektor. Da overleverer LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne sine lønnskrav til KS.

Deretter går det slag i slag. Oslo kommune, som har sitt eget oppgjør, starter forhandlingene fredag, og mandag kommer oppgjøret i staten i gang.

Alle har frist til midnatt natt til 1. mai med å komme i mål. Blir de ikke enige, går forhandlingene videre til mekling. Om også den mislykkes, kan det bli streik fra slutten av mai.

Høye forventninger

LO og NHO har blitt enige om en ramme for oppgjøret på 2,7 prosent, så vidt under anslått prisøkning på 2,8 prosent, noe som betyr en svak reallønnsnedgang.

Samtidig har store grupper i det offentlige, som lærere og sykepleiere, allerede vært høyt på banen med krav om en solid lønnsøkning i årets oppgjør.

– Blant våre medlemmer er det svært høye forventninger om en klar reallønnsvekst, sier Handal, som leder Unios forhandlinger med KS.

– Forbannet

Grunnen er ikke minst at offentlig ansatte føler seg grundig forbigått i fjor. Da fikk ansatte i offentlig sektor en lønnsøkning på drøyt 1,7 prosent, tilsvarende rammen i frontfaget, mens privat sektor endte med et snitt på 2,2 prosent.

– Folk er forbannet for det som skjedde, sier Handal.

Han trekker også fram problemene med å rekruttere nok lærere og sykepleiere i kommunene.

– Dette er et samfunnsproblem som må løses, slår han fast og får støtte av leder Tonje Leborg i Akademikerne kommune.

– Ansatte i skolen har vært lønnstapere i 20 år. Vi vet samtidig at det er store rekrutteringsutfordringer i skolen, med over 20 prosent ukvalifiserte på videregående. Vi må sørge for at lærere og lektorer ikke forsvinner ut av klasserommet til andre yrker, sier hun.

KS: Innenfor rammen

KS gjør på sin side sitt til å dempe forventningene foran oppgjøret. Onsdag blir det kjent hvilket mandat de har fått fra kommunene og fylkeskommunene.

– Det er grunn til å tro at det blir å holde oss innenfor frontfagets ramme, sier Hege Mygland, leder av forhandlingsavdelingen i KS.

KS' utgangspunkt er at selv om kommuneansatte fikk mindre enn privat sektor i fjor, har samlet lønnsvekst de siste fem årene vært høyere i KS-området enn i NHOs industribedrifter.

I 2019 endte rammen i frontfaget på 3,2 prosent, mens grupper med høyere utdanning, som lærere og sykepleiere, samlet fikk en lønnsvekst på 3,7 prosent, viser KS' utregninger.

– Sakker akterut

2020 ble imidlertid særlig elendig for lærerne, med et resultat på bare 1,2 prosent, godt under rammen, ifølge endelig fasit fra Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Ifølge Utdanningsforbundet har lærerne også sakket akterut i lønnsutviklingen sammenlignet med andre kommuneansatte.

KS mener dette skyldes høyere utdanningsnivå i de andre gruppene. Det avviser Handal blankt.

– Det stemmer ikke, sier han og viser til en TBU-rapport som slår fast at bare en liten del av den svakere lønnsveksten forklares med kompetanseutvikling hos andre grupper.

– KS overdriver dette poenget, slår han fast.

Kan prioritere

Frontfagsmodellen gjør det mulig å prioritere ulike grupper, som lærerne, innenfor rammen, siden det er gjennomsnittet som gjelder. Men det er KS i utgangspunktet lite lysten på.

– Hvis noen får mer, vil jo andre få mindre. I koronaåret er vi opptatt av å løfte fram laginnsatsen, sier Mygland.

(©NTB)