Ungdomsskolen sliter med å fange opp både de faglig sterke og de faglig svake elevene, mener Høyre, som vil ha reform.
Det er på tide med en skikkelig gjennomgang, mener forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.
– Ungdomsskolen i dag er faktisk ganske lik da jeg selv gikk der. Det har ikke skjedd de helt store endringene, sier Asheim til NTB.
– Mer tilpasning
Reformen ble vedtatt på Høyres landsmøte søndag. Partiet går inn for:
- Obligatorisk yrkesfaglig valgfag for elevene på lik linje med språkfag.
- Fraværsgrense. Skolen får plikt til å følge opp elever med mye fravær, foreldre skal varsles.
- La elever forsere (gå raskere fram) i enkelte fag eller hele skoleår.
- Legge til rette for flere profilskoler. Disse kan vektlegge for eksempel yrkesfag, realfag eller språkfag.
- Prøve ut tidsavgrenset nivåinndeling. Målet er bedre tilpasset undervisning.
- Mer praktisk undervisning i fellesfagene matematikk, norsk og språkfag.
- Beholde lekser, karakterer og eksamen. Prøve ut nye eksamensformer.
- Styrke og legge om rådgivningstjenesten. Rekruttere flere med erfaringer fra annet arbeidsliv, legge til rette for mer samarbeid med videregående skoler og arbeidslivet.
- Innføre kartleggingsprøve i overgang mellom ungdomsskolen og videregående.
– For ensrettet i dag
Problemene i ungdomsskolen forplanter seg. De siste årene har man snakket mye om tidlig innsats i småskolen og om at elever dropper ut av videregående. Men det er i ungdomsskolen mange opplever at motivasjonen for alvor begynner å stupe.
– Det skyldes dels biologi, man går inn som et barn og ut som en ung voksen. Men vi ser også at skolen er for ensrettet. Den er for teorisert og det er for få praktiske undervisningsmuligheter, sier Asheim.
Elevenes mestring av matematikk er illustrerende. Blant elever som scorer på de laveste nivåene i matte i 8. klasse, vil bare tre av ti fullføre videregående skole, forteller Asheim.
Avviser kritikk om nivådeling
Forslaget om nivåinndeling har allerede skapt debatt. Utdanningsforbundet er imot, og viser til forskning viser at det er lite å hente på å plassere sterke og svake elever i hver sin klasse. Asheim mener forskningen er lite relevant fordi mye er hentet fra USA, og at det viser til inndeling i permanente klasser.
– Jeg tror alle som har gått på skole kan kjenne seg igjen i at man kan være veldig god i et fag og slite litt mer i et annet. Da må vi også tilpasse undervisning i det enkelte fag, selv om elevene selvfølgelig skal gå i den samme klassen, sier han.
Målet med profilskoler er at elevene skal få mer valgfrihet. Det vil dog gjelde kommuner med flere ungdomsskoler. Det er ikke aktuelt å opprette slike på mindre steder der det bare er én ungdomsskole, ifølge Asheim.
Frivillig 11. skoleår
Landsmøtet stemte også for at elever skal ha mulighet for et frivillig 11. skoleår etter 10. klasse. Ifølge vedtaket skal dette innføres etter modell fra Oslo og Drammen, men statsminister og partileder Erna Solberg at understreket man kan finne andre løsninger. Det vesentlige er at unge kan få mulighet til faglig påfyll slik at man reduserer risikoen for frafall senere.
– Jeg opplever at det var et unisont ønske om det, sa hun.
En mulighet er å innføre kombinasjonsklasser på videregående, slik det gjøres i undervisning for innvandrere i dag, tilføyde nestleder Jan Tore Sanner. Der kan eleven ta igjen undervisning før de går videre i det ordinære utdanningsløpet.
(©NTB)
