Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil gjerne ha mange flere sykepleiere. Men bedre lønn vil hun ikke love.

Starten på Kjerkols helseministergjerning har vært alt annet enn lett. Etter å ha rettet en sint pekefinger mot forgjengeren Bent Høie (H) i årevis, er det nå hennes tur til å stå ved roret.

– Vi har en helsetjeneste som er verdens beste. Men alt er ikke godt nok, sier Kjerkol.

For det mangler fastleger. Terskelen for å få psykisk helsehjelp er altfor høy. Men det er mangelen på sykepleiere som river mest. Den har pandemien rettet et grelt søkelys mot.

– Vi har et helsevesen som nesten kneler når vi bikker 300 koronapasienter. Det er jo litt absurd?

– Ja, men dette gjelder jo bare delvis de innlagte covid-pasientene. Det er et mer helhetlig bilde her. Vår bekymring er først og fremst kommunehelsetjenesten og dens evne til å gi forsvarlig helsehjelp.

Grelt søkelys

Det gjør inntrykk når intensivsykepleiere er så slitne at de gråter på TV, medgir helseministeren.

– Dessverre har vi ikke en reservebenk som kan steppe inn. Men nå ser vi på alt som kan avlaste sykepleierne i den akutte situasjonen vi er i, sier Kjerkol.

På lengre sikt er det å utdanne, rekruttere og beholde fagfolk en hovedprioritet for regjeringen, slår hun fast.

– Behovet kommer jo veldig klart fram i det vi står i nå, med pandemien og en helsetjeneste som er på strekk.

Intet løfte om løft

Samtidig sier sju av ti sykepleiere at de vurderer å forlate yrket på grunn av høy belastning og ikke minst lav lønn.

I hovedoppgjøret til våren blir sykepleierlønna nok en gang tema. Til NTB søndag kom NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen med krav om et realt lønnsløft på minst 100.000 kroner til intensivsykepleiere.

Men det kravet feier Kjerkol foreløpig av bordet.

– Det er partene i arbeidslivet som forhandler om lønn. Det har ikke jeg tenkt å endre på, slår hun fast.

Likevel sender hun et aldri så lite signal.

– Det er mitt og regjeringens ansvar å sørge for at sektoren er finansiert på en sånn måte at partene kan forhandle om et lønnsoppgjør som de kan leve med, sier hun.

Etterspurt

– Skulle du ønske du kunne gi sykepleierne et lønnsløft i julegave?

– Man har jo gitt denne type lønnsøkning før, medgir helseministeren og viser til lærerløftet på begynnelsen av 2000-tallet, da daværende utdanningsminister Trond Giske grep inn og sikret lærerne en solid lønnsøkning.

– Jeg tror partene er veldig bevisst på hvilken situasjon sykepleierne står i etter to år med pandemi, og at de ser behovet for at vi greier å rekruttere godt framover, og ikke minst at vi greier å beholde dem vi har. Vi ser jo at sykepleiere er etterspurt i andre bransjer.

Kjerkol har også satt ned en kommisjon som skal vurdere behovet for helsepersonell og kompetanse fram mot 2040. For behovet vil øke. Det vil bli flere eldre og flere syke.

Og like før jul slapp Kjerkol og kunnskapsminister Ola Borten Moe (Sp) «gladnyheten» om 500 ekstra studieplasser for sykepleiere.

Åpner pengesekken

Men dette er bare en dråpe i havet, mener kritikere. For i hele Kommune-Norge er sykepleiere mangelvare. Rundt ni av ti kommuner sliter med å få tak i nok folk, ifølge Fagbladet.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) sier det i dag mangler om lag 7.000 sykepleiere.

Regjeringens svar er å åpne pengesekken.

– Vi må finansiere dette bedre, slår Kjerkol fast.

Hun lover også å bygge ut intensivkapasiteten. Der mener hun Høie gjorde en dårlig jobb.

– Den har stått på stedet hvil altfor lenge, sier hun dunker fingeren hardt i bordet. Flere ganger.

– Og så må vi forbedre fastlegeordningen. Den knaker i sammenføyningene, sier hun.

(©NTB)