Forsvarsbudsjettet økes som følge av krigen i Ukraina. Men avstanden til Natos toprosentmål bare vokser.
I forrige uke la regjeringen 3 milliarder kroner ekstra på bordet for å styrke Forsvaret.
Men forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) har ingen tro på at Norge skal komme noe nærmere Natos toprosentmål av den grunn.
Snarere tvert imot.
– Vi har historisk høye olje- og gasspriser, så BNP kommer til å gå til himmels i år. Derfor kan det godt hende at BNP-prosenten på forsvar går ned i stedet for å gå opp, sier Enoksen til NTB.
– Men det betyr ikke at vi bruker mindre penger på forsvar, påpeker han.
Vedtatt i 2014
Pengemålet går ut på at de allierte i Nato skal bruke minst 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar.
Men målet er ikke noen streng forpliktelse. Det Nato formelt har vedtatt, er at de allierte skal stoppe budsjettkuttene og begynne å bevege seg i retning av 2 prosent.
Dette ble vedtatt på Nato-toppmøtet i Wales i 2014. Den gang lå Norge på 1,55 prosent.
Forsvarsbudsjettet økte deretter hvert år fram til 2020, før det reelt sett falt noe tilbake igjen i 2021.
I år har Nato anslått at Norges BNP-andel vil ligge på 1,69 prosent. Men dette er beregninger som ble gjort før krigen i Ukraina brøt ut og olje- og gassprisene skjøt i været.
Pandemitopp
I 2020 tikket den norske BNP-andelen inn på 2,01 prosent.
Dermed ble toprosenten nådd for første gang siden vedtaket i Wales. Ikke fordi Forsvaret ble sterkere, men fordi koronapandemien førte til et fall i BNP.
– Dette er et godt eksempel på hvor vanskelige sånne prosentmål er, sa daværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til NTB i april 2020.
Tidligere statsminister Erna Solberg (H) har gått så langt som til å kalle slike prosentmål «tull». Det er forsvarsevnen som teller, ikke BNP-andelen, fastholdt hun i et intervju med Forsvarets forum i 2016.
Fluktuasjoner
I år kan situasjonen bli motsatt av i 2020: BNP-andelen kan falle, selv om forsvarsbudsjettet går opp.
– I et råvarebasert land som vårt, med voldsomme fluktuasjoner i BNP fra år til år avhengig av prisen på olje og gass, så vil vi oppleve at BNP-andelen går opp og ned – nesten uavhengig av hvor mye vi bruker på forsvar, påpeker Enoksen.
– Derfor kan jeg svare veldig bestemt – nei, vi når ikke toprosenten i år. Da må olje- og gassprisene bli veldig lave resten av året, sier han.
Toprosentmålet fikk stor oppmerksomhet under presidentperioden til Donald Trump, som la sterkt press på europeiske allierte for å få dem til å ta en større del av regningen i Nato. USAs forsvarsbudsjetter utgjør i dag mer enn to tredeler av totalen i Nato.
Interessen for pengemålet har derimot dalt etter at Joe Biden flyttet inn i Det hvite hus.
(©NTB)
