Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Artikkel
NTB
23 mars 2022 09:35
Del på Facebook
Norge hadde mindre økonomisk nedgang og arbeidsledighet enn våre naboland under pandemien, men brukte heller ikke uforholdsmessig mye penger på økonomiske kompensasjonstiltak. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
Norge hadde mindre økonomisk nedgang og arbeidsledighet enn våre naboland under pandemien, men brukte heller ikke uforholdsmessig mye penger på økonomiske kompensasjonstiltak. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I pandemiåret 2020 hadde Norge langt mindre økonomisk nedgang enn våre nordiske naboland, ifølge ny rapport.

I 2020 sank norsk BNP med 0,7 prosent, mot et gjennomsnittlig tap på 3 prosent i de nordiske landene. Island hadde størst nedgang, med 7,1 prosent. Gjennomsnittet i EU var en nedgang på 5,9 prosent, viser rapporten State of the Nordic Region fra Nordregio.

Annonse
Annonse

Andre kvartal av 2020 var da Norden ble hardest økonomisk rammet, i den første runden med svært kraftige smitteverntiltak. Tredje kvartal 2020 viste en oppgang som strakte seg inn til andre kvartal av 2021, men ingen nordiske land hadde da økonomisk aktivitet på nivå med før pandemien.

Den økonomiske nedgangen ga økende arbeidsledighet, men også her var Norge mildere rammet enn våre naboland, ifølge Nordregio.

Annonse
Annonse

Alle de nordiske landene hadde kraftige økonomiske støttepakker, og det var danskene som brukte mest, med 32,7 prosent av sin BNP til økonomisk støtte under pandemien. Sverige brukte 16,1 prosent, Norge over 14, mens Island brukte om lag 12 prosent av sin BNP på slike tiltak. EUs samlede krisestøtte var 10,5 prosent av BNP.

Den relativt sterke norske økonomien kan også ha bidratt til en norsk vekst i fødselstallet på mer enn fem prosent I 2021. Også Finland og Island hadde en tilsvarende økning.

– Den positive trenden kan muligens forklares med at folk i land med sterke økonomiske rammer og sosiale sikkerhetsnett har hatt stor tillit til staten under pandemien, sier seniorforsker Nora Sánchez-Gassen ved Nordregio.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 15 minutter siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrFor det første: Siden investeringsmidler er den knappe faktoren, må en ta hensyn til både netto samfunnsnytte og investeringskostnadene, dvs. ...
Geir Ole Sætremyr 1 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøVi kan godt bruke samfunnsnytte pr investert kron, men bare i kombinasjon med samfunnsnytte i kroner. Det er trass alt ...
Terje Sundsbø 4 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrNår investeringsmidler er den knappe faktoren, så må en foreta rangering pr. knapp faktor. Eksempelvis netto samfunnsnytte pr. investert krone. ...
Geir Ole Sætremyr 20 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg veit ikkje kva gjenståande spørsmål du ikkje har fått svar på.Dersom det gjel sparte CO2 utslepp frå ferga til ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøKva er feil I mi analyse?Eg har dokumentert det KS2 rapporten sei om namfunnsnytten er i kroner. KS2 snakkar ikkje ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrHer underbygger du min påstand – du stoler på de delene av KS2-analysen du er enig i, og bruker egne ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse