Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Artikkel
NTB
03 august 2022 07:04
Del på Facebook
Somaliere som flyktet fra tørkerammede områder, måtte tidligere i sommer søke tilflukt i en provisorisk leir for de fordrevne i utkanten av Mogadishu. Mange millioner mennesker blir rykket opp av naturkatastrofer som følge av klimaendringer, men foreløpig er det etablert få mekanismer for å hjelpe dem. Foto. AP / NTB
Somaliere som flyktet fra tørkerammede områder, måtte tidligere i sommer søke tilflukt i en provisorisk leir for de fordrevne i utkanten av Mogadishu. Mange millioner mennesker blir rykket opp av naturkatastrofer som følge av klimaendringer, men foreløpig er det etablert få mekanismer for å hjelpe dem. Foto. AP / NTB
Denne artikkelen er over 12 måneder gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Klimaendringene kan komme til å drive vel 140 millioner på flukt de neste 30 årene, spår FN. På tross av dramatikken har få land forberedt seg på utfordringen.

Hvert år tvinger naturkatastrofer rundt om i verden gjennomsnittlig 21,5 millioner mennesker fra hjemmene sine, ifølge tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Forskere spår at migrasjonen vil øke etter hvert som planeten blir varmere. FNs klimapanel offentliggjorde en rapport tidligere i år der man anslår at 143 millioner mennesker sannsynligvis blir drevet på flukt som følgende av stigende havnivå, tørke, ekstreme temperaturer og andre naturkatastrofer.

Annonse
Annonse

Men selv om tallet på mennesker som blir fordrevet av endret klima eller naturkatastrofer øker, har man ennå ikke på plass internasjonale lover som kan gi disse migrantene noe vern. Det eksisterer heller ikke noen offisiell anerkjennelse av at de er flyktninger eller migranter.

De har ingen flyktningstatus i henhold til flyktningkonvensjonen fra 1951. Den gir rettslig beskyttelse bare til mennesker som flykter fra krig eller fra forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politiske oppfatning eller fordi de tilhører en etnisk gruppe.

Klimamigranter

De fleste klimamigranter flytter innenfor hjemlandets grenser, vanligvis fra landlige områder til byer. Dette skjer etter at de har mistet hjemmet eller levebrødet sitt på grunn av tørke, stigende hav eller en annen værkatastrofe.

Men også storbyene står overfor egne klimarelaterte problemer, som høye temperaturer og vannmangel. Dermed blir mange mennesker i økende grad tvunget til å flykte over internasjonale grenser for å søke tilflukt.

Vanskelig å definere

Mange klimamigranter kommer fra regioner preget av fattigdom, vold og konflikter. Et av problemene er derfor å skille mellom årsakene til migrasjonen.

Forverrede klimatiske forhold forverrer imidlertid også allerede eksisterende problemer, som fattigdom, kriminalitet, manglende ressurser og politisk ustabilitet. Klimaendringene blir derfor ofte oversett som en medvirkende årsak til at folk flykter fra hjemlandene sine.

UNHCR opplyser at 90 % av flyktningene under deres mandat kommer fra land «i frontlinjen av klimakrisen».

I El Salvador, for eksempel, forlater mange hvert år landsbyer på grunn av avlingssvikt som følge av tørke eller flom. Mange av disse ender opp i storbyer der problemet med gjengvold er omfattende. Voldsproblematikken og truslene fører igjen mange på flukt til andre land.

Vanskelig å fastslå

Forsker Elizabeth Ferris ved Institute for the Study of International Migration ved Georgetown University sier at det ofte er vanskelig å fastslå at noen bare flytter på grunn av klimaendringer.

– Er alle som forlater Honduras etter en orkan klimamigranter? Det finnes også naturkatastrofer som ikke skyldes klimaendringer, som jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunamier. Bør mennesker som flykter fra slike katastrofer behandles annerledes enn de som fordrives av endringer som skyldes et varmere klima, spør hun.

Til tross for kompleksiteten mener Ferris likevel at det er viktig at man klarer å identifisere de som flykter som følge av klimaendringene.

– For hvordan kan man utvikle en politikk uten å vite hvem den skal gjelde for, understreker hun i et skriftlig svar til nyhetsbyrået AP.

Annonse
Annonse

En juridisk veileder

Ingen nasjon tilbyr altså asyl til klimamigranter i dag. I oktober 2020 offentliggjorde UNHCR en juridisk veileder som åpner for å gi beskyttelse til mennesker som er fordrevet som følge av virkningene av global oppvarming. I veilederen understrekes det at klimaendringer også bør tas i betraktning i visse scenarioer, som vold og konflikt. UNHCR gjorde derimot ingen forsøk på å redefinere flyktningkonvensjonen fra 1951.

FNs høykommissær for flyktninger påpekte derimot at midlertidig beskyttelse kan være utilstrekkelig hvis et land ikke kan gjøre noe for å bøte på naturkatastrofer, som for eksempel ved havstigning. Dersom opprinnelige områder anses som ubeboelige, kan de som har flyktet derfra, derfor være kvalifiserte for å få permanent oppholdstillatelse, heter det.

Trygge havner

Noen land har faktisk begynt å legge et grunnlag for å bli trygge havner for klimamigranter. I mai opprettet Argentina et spesielt humanitært visum for mennesker fra Mexico, Mellom-Amerika og Karibia som er fordrevet av naturkatastrofer. På det spesielle visumet kan de bli boende i Argentina i tre år.

Kort tid etter at han tiltrådte som USAs president, ba Joe Biden sin nasjonale sikkerhetsrådgiver å gjennomføre en studie som skulle inkludere å se på «alternativene for beskyttelse og gjenbosetting av individer som er fordrevet direkte eller indirekte fra klimaendringer.»

Det ble nedsatt en arbeidsgruppe, men administrasjonen har så langt ikke vedtatt et eget program for denne kategorien av migranter.

Lavtliggende Bangladesh, som er ekstremt sårbart for virkningene av klimaendringer, er blant de første landene som har forsøkt å tilpasse seg den nye virkeligheten med migrasjon. Der har myndighetene igangsatt et arbeid for å identifisere klimarobuste byer der mennesker som er fordrevet, som følge av havnivåstigning, elveerosjon, syklonstormer og inntrenging av saltvann, kan flytte til. Målet er at migrantene skal få arbeid og på den måten også bidra økonomisk til samfunnet.

Debatten om migrasjon må endres

Politiske debatter om migrasjon har i mange år dreid seg om å stenge grensene. Klimaendringene vil måtte endre dette, mener organisasjoner opptatt av vår tids nye utfordring.

– Et problem er den fullstendige mangelen på forståelse for hvordan klimaet tvinger folk til å flytte på seg, mener Amali Tower, administrerende direktør for organisasjonen Climate Refugees.

– Fortsatt er den bærende ideen at folk flykter på grunn av fattigdom og at de søker et bedre liv, den amerikanske drømmen. I Europa er det samme tankegang. Men de fleste mennesker ønsker ikke å forlate landene sine, mener hun, og understreker at verdens nasjoner må se på klimamigrasjon som et menneskelig sikkerhetsspørsmål.

– Vi må slutte å se dem som et sikkerhetsproblem ved grensene våre, understreker Tower. Hun grunnla Climate Refugees som er en menneskerettsorganisasjon som altså har valgt spesielt å ta opp problematikken rundt flukt som følge av klimaendringer. Organisasjonen driver egen forskning, utgir landrapporter og overvåker situasjonen globalt.

– Vi vil få fram kompleksiteten av klimapåvirket forflytning, dens konsekvenser for menneskerettighetene og rette oppmerksomheten mot de underliggende klimamessige urettferdighetene, heter det på organisasjonens nettsider.

– Migrasjon for mange millioner mennesker kan rett og slett være en måte overleve på, heter det videre.

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 5 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøDette under forutsetning at strekninga Vik til Molde står ferdig i 2032 med oppstart av innkreving av bompengar i 2033. ...
Terje Sundsbø 7 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrEn plass blant de øverst rangerte i NTP basert på netto samfunnsnytte pr. investert krone er faktisk noe å skryte ...
Geir Ole Sætremyr 11 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøBompengeperioden er 20 år + 5 år dersom lånet ikkje er betalt etter 20 år. Dei siste 5 åra med ...
Terje Sundsbø 11 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrBasert på KS2-analysen så er bompengeperioden avsluttet i 2050, og bompengeopplegget er robust.Fortsatt svarer Naturvernforbundet ikke på de spørsmålene jeg ...
Geir Ole Sætremyr 13 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøMed forventa prisstigning og rentekostnader vil bompengebetalinga for Ørskogfjellet til Vik beløpe seg til 600 millionar, minst. Med ÅDT på ...
Terje Sundsbø 14 timer siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrDet er ingen som har påstått at E136 Eksportveien skal gå via Vik. Det er ikke det samme som at ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse