En gjennomsnittlig månedslønn steg med 4,6 prosent i november i fjor, den høyeste lønnsveksten på 14 år. Men prisvekst tok hele lønnsøkningen – og vel så det.
En gjennomsnittlig månedslønn økte med 2.360 kroner fra november 2021 til 53.150 kroner i november i fjor. Det er en økning på 4,6 prosent, mot en lønnsvekst på 4,2 prosent i 2021, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).
Men selv om lønningsposen vokste, gikk reallønna – eller kjøpekraften som det heter på tariffspråket – merkbart ned i 2022. Prisveksten skjøt nemlig ytterligere fart etter at konkurranseutsatt industri var i havn med det sentrale oppgjøret.
– Lønnsveksten i 2022 er den høyeste vi har målt siden 2008. Likevel fikk vi i gjennomsnitt mindre å handle for i fjor, ettersom prisene økte betydelig mer, sier seksjonssjef Tonje Køber.
Den anslåtte frontfagsrammen på 3,7 prosent var altfor trang målt mot prisveksten, når året var omme. De som forholdt seg lojale til frontfagets føringer, som offentlig sektor i hovedsak gjorde, måtte tåle en merkbar nedgang i reallønna.
Prisveksten i 2022, målt ved årsveksten i konsumprisindeksen (KPI), var på 5,8 prosent.
Kritiserer frontfagsmodellen
Fagforbund i offentlig sektor reagerer kraftig på tallene. Unio og LO-forbundet Skolenes landsforbund (SL) tar forbehold om at tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser samme utvikling, men retter kritikk mot effekten frontfagsmodellen har for yrkesgrupper i eksempelvis kommunal sektor.
– Tallene som ble offentliggjort torsdag, tyder på at privat sektor heller ikke i år forholdt seg til den anslåtte frontfagsrammen. Samtidig vet vi at offentlig sektor taper kampen om høyt utdannet arbeidskraft i et presset arbeidsmarked, og det er et stort problem for velferdsstaten Norge, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
– Hvis TBU bekrefter tallene fra SSB, må vi kreve en høyere lønnsramme i kommunene. Kommuneansatte fortjener minst den samme lønnsutviklingen som andre, sier første nestleder Jon Oddvar Holthe i SL.
Tvungen lønnsnemnd
Magert lønnsoppgjør i fjor var grunnen til at lærerne gikk ut i en langvarig og omfattende streik heller enn å akseptere lønnstilbudet fra KS. De står nå oppført med en lønnsvekst på fattige 2,3 prosent, men det skyldes nettopp den nesten fire måneder lange streiken.
Regjeringen grep til slutt inn med tvungen lønnsnemnd. Oppgjøret er derfor ikke avgjort. Tvisten skal behandles i Rikslønnsnemnda mandag til uka.
– Vi tåler ikke enda et oppgjør der vi i kommunesektoren sakker akterut i forhold til andre sektorer, understreker Holthe.
Helse og sosialtjenester hadde også en noe lav lønnsvekst på 3,6 prosent. Det skyldes lav vekst innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester, og streiken i private barnehager.
Lønnsveksten i sykehusene var derimot mer på samme nivå som andre områder, ifølge SSB.
Lønnsfest i oljebransjen
Lønnen økte klart mest i oljebransjen, som er dominerende i statistikkområdet «Bergverksdrift og utvinning», hvor en månedlønn steg med hele 7,6 prosent til 82.130 kroner. Det er det høyeste av alle næringsområdene.
– Den høye lønnsveksten i oljebransjen skyldes i stor grad at bonusene økte mye. Det kan nok henge sammen med at det har vært et godt år i bransjen, med høy aktivitet og høyere priser på olje og gass, sier Tonje Køber.
I industrien var også lønnsveksten høyere enn vi har sett på mange år. Månedslønnen økte med 5,4 prosent, som blant annet var påvirket av møbel-, maskin- og kjemisk industri.
