Regjeringen er nå tydelig på at bruk av oljepenger i utlandet ikke skaper trøbbel for økonomien i Norge. Det var jo det vi sa! svarer opposisjonen.
– Det er godt de har kommet til sannhetens øyeblikk, sier KrF-leder Olaug Bollestad til NTB.
I høst la regjeringen fram et «stramt budsjett» for å holde prisøkningen i Norge lav. Blant annet droppet de å oppfylle det såkalte bistandsmålet på 1 prosent av BNI i sine prioriteringer.
Flere opposisjonspartier og bistandsorganisasjoner reagerte på at et norsk inflasjonsmål ble brukt i begrunnelsen for å droppe støtte til utlandet.
SV-leder Audun Lysbakken kalte det blant annet for en «meningsløs systemfeil».
Mer penger – utenfor det stramme budsjettet
Nå jobber regjeringen med en omfattende Ukraina-pakke, som de ønsker å utforme gjennom et bredt forlik på Stortinget. Det er snakk om flere milliarder kroner – og det skal brukes mer oljepenger.
– Denne innsatsen skal ikke handle om å føre mer oljepenger inn i norsk økonomi. Ukraina-programmet skal ikke føre til økt rente eller inflasjon i Norge. Et slikt bidrag kan derfor forenes med et ellers stramt budsjettopplegg, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han redegjorde for Stortinget torsdag.
Han varslet også at regjeringen vil øke bistanden til land i sør som er rammet av ringvirkningene fra krigen i Ukraina. Dette vil også øke oljepengebruken.
– Det vil bety et økt norsk bidrag til humanitær innsats og kamp mot sult i land i Afrika og Midtøsten, noe som også vil bidra til redusert migrasjonspress mot Europa i en krevende tid, sa Støre.
– Lite konkret
Grepet blir tatt godt imot av MDGs Lan Marie Berg.
– Det er interessant at Støre nå ser ut til å bli enig med oss, i at det å gi penger til internasjonal bistand ikke ødelegger inflasjonen her hjemme. Det er noe av det vi har sagt i høst, da regjeringen la fram et bistandsbudsjett som for første gang på 50 år ikke nådde bistandsprosenten, sier hun.
Berg er likevel bekymret over at pengene blir gitt som en ekstraordinær bevilgning for i år, og håper ikke regjeringens plan er å holde bistanden på 0,75 prosent så snart neste år kommer.
Regjeringen kommer med flere detaljer om bevilgningene i et møte med partiene på Stortinget mandag. Venstre-leder Guri Melby mener at et minimum er at regjeringen når 1-prosentsmålet.
– Det er fortsatt veldig lite konkret på tall, så det får vi vente til mandagen på, sier hun til NTB.
Støre støtter 1-prosentmålet
Støre vil foreløpig ikke kommentere om de når 1-prosenten med bevilgningen.
– Tall og detaljer tar vi på mandag, sier han til NTB.
Han understreker at Arbeiderpartiet støtter 1-prosentmålet. Men at store svingninger i BNP har skapt utfordringer.
– Bistand er ikke et område som skal svinge på den måten. Vi opprettholder jo nivået på bistand fra 2022 til 2023. Det vi foreslår nå, er en økning for de landene som er rammet spesielt av krigen, ved at matvarene er blitt dyrere og at det har kommet en humanitær krise, sier Støre.
– Positive signaler
Nyheten blir tatt godt imot av Redd Barna.
– Vi er glade for at statsministeren anerkjenner de store behovene økt inflasjon har ført med seg i det globale sør, og slår fast at økt bistand ikke vil være inflasjonsdrivende i Norge, sier generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna.
Hun påpeker at Norge har tjent enorme summer på salg av olje og gass, og har råd til både økt støtte til Ukraina og til andre land.
Også Kirkens Nødhjelp synes signalene fra statsministeren er positive.
– Vi er glade for dette, og ser fram til å snarlig få høre mer om ambisjonsnivå og innretning. Vi forventer at dette vil sørge for at målsettingen om å opprettholde nivået på 1 prosent av BNI til bistand også i 2023 oppfylles, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.
(©NTB)
