I 2010 ba samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) Statens vegvesen utrede Fergefri E39 Kristiansand-Trondheim, for å knytte næringslivet i kystregionene tettere sammen. E39 er europaveien oppstykket med flest fergesamband, alle stengt med bom det meste av tiden.
Flere deler er nå fergefri, bl.a. med Ryfast (Ryfylket/Agder), i tillegg er byggingen av Rogfast (Rogaland) i gang. Neste prosjekter er HordFast (Hordaland/Vestland)) og Møreaksen (Møre og Romsdal). Disse var prioritert i forrige NTP som Høyre står fast ved, men samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) vil stoppe Fergefri E39 før den kommer til Vestland.
Nygård (Ap) omfordeler midlene fra Fergefri E39, Livsnerven på Vestlandet, til gigantiske jernbaneprosjekter på Østlandet, bl.a. mellom hjembyene til finansminister og samferdselsminister. Istedenfor forutsigbarhet har regjeringen gjort NTP til et lotteri, en ønskeliste der det å hilse hjem veier tyngst. Det er urimelig å omfordele midlene til jernbaneprosjekter i sentrale innlandsstrøk, der slik infrastruktur er mye billigere enn på Vestlandet.
Av de 10 kommunene med lengst årlig gjennomsnittlig kjørelengde pr. personbil ligger over halvparten på Østlandet (tidligere Viken fylke), der det også er mest jernbane. Frihet til å kunne velge mellom bil og tog minsker ikke bilkjøringen – den er størst der det går flest tog. Av de 10 kommunene med kortest årlig kjørelengde er 9 øykommuner, der hverdagsveiene hovedsakelig er stengt med bom. Om togtabellen ikke er synkron med egne reiseplaner kan man ta bil, uten å møte på en stengt bom. Slik verdifull fleksibilitet er ikke alle forunt.
For at flere skal forstå hva ferge innebærer, bør virtuelle fergebommer på ulike veier på Østlandet innføres. Bommene åpnes i korte perioder synkront med faktiske fergeruter, der fergebommen i løpet av en uke typisk er stengt rundt 85% av tiden. Parkering i de virtuelle fergekøene er gratis, men å vente er ikke kostnadsfritt. Etter bommen er fartsgrensen lav i mange kilometer.
Å tilpasse seg fergerutene er ofte forgjeves, da mange biler foran ikke gjør det. Få arrangementer starter eller slutter synkront med fergetabellen. Resultatet er stressede sjåfører som panisk prøver å rekke fram før bommen lukkes, og farlige situasjoner oppstår. I Møre og Romsdal står den mest innbringende fotoboksen et par kilometer før fergeleiet på E39 i Molde. Radarkontroller medfører tapt førerkort for enkelte som forgjeves prøvde å rekke en ferge.
Noen av de som kommer tidsnok oppdager likevel å ikke komme med fordi fergen er full. Eller at avgangen er kansellert, enten på grunn av uvær, mannskapsmangel eller tekniske problemer. Med 40-50 år gamle ferger er tekniske problem ikke uvanlig, og reservefergene er enda dårligere. Øyboere må til tider nøye seg med passasjerbåt som reserve. Slikt må simuleres i de virtuelle fergebommene. Når hverdagsveiene kun blir åpen for fotgjengere vil nok protestene komme også på Østlandet, selv om de passerer gratis.
Ferger på fylkesveier medfører store utgifter for fylkene, som ikke dekkes fullt ut av staten. Slike kostnader må belastes fylkene der de virtuelle fergebommene står. Om bompasseringene er gratis øker de virtuelle kostnadene for fylkeskommunene. Dette vil typisk dreie som om flere hundre millioner kroner hvert år – til evig tid.
Ferger er en miljøversting, med et enormt energiforbruk. Batteriene på el-fergene lades den korte tiden bilene kjører av og på, det krever kostbare ekstreme ladehastigheter. Årlig brukes mange millioner kWh på en fergestrekning, store mengder elektrisitet blir dermed frigitt den dagen fergen avløses av tunnel eller bro. Å snakke om disse kostnadene er politisk ukorrekt.
Frp's leder Sylvi Listhaug ønsker å ta hele landet i bruk. Det gjøres ikke med hverdagsveier stengt 85% av tiden. Distriktspolitikk er for sent når distriktene er avfolket. Framtidsutsiktene forvitres når fergeavløsningsprosjekter stoppes, og uforutsigbare utsettelser er kostbare. Som når en fergekai må flyttes ut av et overfylt bysentrum om Fergefri E39 forskyves. En betydelig og unødvendig ekstrakostnad. Minst én av de virtuelle fergebommene må plasseres i et bysentrum for å illustrere slike effekter. En dyr bomflytting betalt med nye bompenger, som ikke gir oftere åpen vei.
Fergeavløsningsprosjekter på Vestlandet erstatter ferge med tunnel eller bro, enten over fjorder eller til øyer. I slik topografi er veibygging svært kostbar sammenlignet med Østlandet. Der bygges i tillegg jernbane, utenkelig langs Vestlandskysten. Jernbanebygging er fullt ut statlig finansiert, uten bompenger. For riksveier må fylkeskommunene garantere for bompengeandelen, en kostnad svært ujevnt fordelt mellom fylkene.
Høsten 2020 sørget opposisjonspartiene Sp, Frp, Ap og R flertall for at staten skal overta garantiansvaret. Ett av mange stortingsvedtak som ikke er gjennomført. Foreløpig kan staten overta inntil 50% garantiansvar på nye riksveier. Om en fylkeskommune har havnet på Robek-listen vil riksveiprosjekter gjennom fylket havarere, da fylkeskommunen ikke kan påta seg garantiansvar.
De samfunnsøkonomiske analysene av fergeavløsningsprosjekter er ubrukelige, noe tidligere leder av samferdselsutvalget i Møre og Romsdal Kristin Sørheim (Sp) har påpekt:
«Generelt viser dette at gode kommunikasjonar utvidar bu-, arbeids- og serviceregionar, og at ferjeavløysingsprosjekt betyr mykje for mobiliteten til folk i kvardagen. Det betyr mykje at det er mogleg å skaffe kvalifisert og differensiert arbeidskraft til næringslivet og også til offentleg sektor. Det blir mogleg å pendle, det gjer det attraktivt å bu også utanfor byane. Det betyr sparte kostnader og spart tid for næringslivet og styrkar konkurransekrafta til næringslivet i fylket. ... Prognosane for slike vegprosjekt er altfor pessimistiske, både når det gjeld kostnad, betalingsvilje for bompengar og trafikkauke. Frå Møre og Romsdal fylkeskommune si side har vi påpeika dette i årevis, gjennom innspel til NTP og i arbeidet med ferjeavløysingsprosjekt, at vi kan ikkje nytte dagens modellar til å prioritere mellom samferdselsprosjekt. Det blir ikkje lagt nok vekt på næringstrafikk og heller ikkje på netto ringverknader som bu- og arbeidsmarknadseffekt, sysselsetting, turisme.»
At de samfunnsøkonomiske modellene for fergeavløsningsprosjekter er feil har vært åpenbart i flere tiår. Analysene har nærmest uten unntak konkludert med at fergeavløsningsprosjekter er ulønnsomme, at det er billigere med gratis ferge i all evighet med tre retters middag og champagne til alle reisende. Men etterkalkylene viser at fergeavløsningsprosjektene har vært en gedigen suksess. Utredningene har altså systematisk tatt feil – svaret har feil fortegn! Hver gang fergene forsvinner har lokalsamfunn og hele regioner blomstret. Med en ny vår når bompengene opphører.
Møre og Romsdal fikk i år bare 0,25 prosent av samferdselsmidlene i NTP, etter at Møreaksen ble utsatt. «Ikkje ei krone er tapt» ifølge Frank Sve (Frp), som veksler mellom å vasse i penger eller være bankerott. All erfaring viser at i nedgangstider kuttes oftest fergetilbudet først. Livsnerven Fergefri E39 Møreaksen erstatter 3 fergesamband, gjør to folkerike øyer landfast og er den raskeste traséen for flertallet som krysser Romsdalsfjorden. Trafikken på fjordkryssingen av Møreaksen er dobbelt så stor som på E136 Eksportveien gjennom Romsdalen. Fjerning av de største flaskehalsene, fergebommene som stenger hverdagsveiene, må prioriteres først.
