Nakne føtter som lister seg ned en kald loftstrapp og inn på en mørk stue. Finne rette lyset på treet og vri om kula slik at man får litt koselig lys i rommet. Utenfor er det mørkt og huset sover enda i det min søster og jeg dumper ned i kalde saccosekker foran tv’ en, setter på julemorgen og åpner en luke i den dyrebare julekalenderen. Det er mye glede og forventning i en liten melkesjokolade.
Det var så uendelig lenge å vente til jul når jeg var lita. Desember måtte da vitterlig være dobbelt så mange dager som alle de andre månedene?
Som voksen og med barn selv skulle jeg virkelig ønske den tanken fra barndommen stemte, for nå er desember uendelig kort og jeg opplever egentlig den blir kortere for hvert år. Mørketida er ikke lenger koselig men et symbol på at alt blir litt vanskeligere. Så hvordan skal man finne tilbake til den julegleden man en gang hadde når man stamper i trafikk på glatt føre, på vei fra det ene til det andre mens man dytter julegaver og pynting foran seg?
Jeg kjenner på den dårlige samvittigheten når jeg kjører forbi Futurasenteret på Løkkemyra og vet at i dag burde jeg kanskje stoppet å kjøpt noen gaver, men ser at parkeringa er fullstappet og det siste jeg trenger etter en dag med møter er å gå som sild i tønne blant julestemte mennesker.
Den samme dårlige samvittigheten stikker når en kollega under lunsjen sier at hen var ferdig med julegavene lenge før desember. Nå skal resten av adventstiden nytes.
Så hva gjør man feil når man egentlig elsker jul men adventstiden kommer som ja «julekvelden på kjerringa»?
Heldigvis redder ungene julestemninga også i år. For barna er fremdeles desember den lengste måneden i året, det har ikke endret seg. Listing i trappa før mørket blir til dag for å åpne kalender skjer også i mitt hus i disse dager. Det å se julekalender på tv og høre Selmas sang fra Snøfall gir en gjenklang i hjertet, kanskje gleder jeg meg til jul allikevel?
Min lille datter sier at vi har baaaare kommet til 8 luken enda, det er mange dager igjen! Jeg vet ikke om hun forstår jeg føler på dårlig tid eller om hun bare reklamerer at hun synes det er uendelig lenge igjen til juleaften. Men jeg velger meg det første og tenker at du har rett jenta mi. Mamma kan enda rekke jula! Så nå skal jeg be mannen ta ned alle eskene med jooolpynt som Gjertrud i Travelling Strawberries ville sagt og henge opp både stjerne og giiiirlander!
Kanskje blir det noen gaver innkjøpt i morgen også? Som bestemor sa: julen kommer den, om du vil eller ikke.
Så til alle dere andre som sliter med julestemning eller dårlig tid, det blir jul i år også! Og det er enda maaaange dager igjen!
Jeg ønsker alle en stressfri adventstid selv om jeg vet det er nær sagt umulig. Pust med magen sammen med meg og prøv å finne litt julestemning hver eneste dag i desember.
Og dere; husk å tenne lys i dag da!
