Dompapen (Pyrrhula pyrrhula) er en av våre mest kjente og fargerike fugler. Med sitt røde bryst og svarte hode er den et vakkert syn, særskilt i de norske vinterlandskapene.

Navnet dompap kommer av nedertysk dompape (domherre) og dompapen fikk navnet fordi dompapens fjærdrakt lignet på domherrens (geistlige) drakt. Et mye bedre og beskrivende navn på dompapen finner vi på engelsk, bullfinch, som både angir finkefamilien og den store størrelsen og kraftige fremtoningen både med nebb og kropp.

Annonse

Utseende og levevis

Dompapen er en relativt liten fugl med kort, tykt nebb. Hannen er lett gjenkjennelig med sitt røde bryst, blåsvart hette på hodet og grå rygg. Hunnen er mer diskret farget, med et gråbrunt bryst. Dompapen lever hovedsakelig av frø, knopper og bær, og er godt tilpasset til å knuse harde frø med sitt kraftige nebb.

Den hekker i Norge over det meste av landet, men er mest tallrik på Østlandet og i Trøndelag. I hekketiden holder den typisk til i barskog, men den kan også finnes i områder der det er innslag av løvskog. Enkelte kan også hekke i ren løvskog. De fleste dompaper som hekker i Norge tilbringer også vinteren her, godt hjulpet av foringsplasser med solsikkefrø. En del individer trekker ut av landet sørover til Sverige, Danmark og det nordlige Europa.

Hos oss er den en svært vanlig gjest på fuglebrettet.

Utbredelse og bestandsutvikling

Dompapen er utbredt i store deler av Europa og Asia. I Norge hekker den i barskog, men kan også finnes i bjørkeskog og andre typer skog. Bestanden har de siste tiårene vært vurdert som stabil, og ble i 2015 anslått til å være mellom 200 000 til 400 000 individer.

Annonse

Konflikter med mennesker

Dompapen kommer sjelden i konflikt med mennesker. Den kan imidlertid bli påvirket av endringer i miljøet, som for eksempel hogst av skog og endringer i skogstrukturen.

Hvorfor er dompapen viktig?

Dompapen er en viktig del av det norske økosystemet. Den sprer frø og bidrar til å spre ulike plantearter. I tillegg er dompapen en populær fugl å observere, og den tiltrekker seg mange fugletittere.

Hva kan vi gjøre for å bevare dompapen?

For å sikre at dompapen fortsetter å trives er det viktig å:

• Bevare gammel skog: Gammel skog med mye død ved er viktig for dompapen.
• Plante frukttrær og busker: Dette gir dompapen tilgang til mat om vinteren.
• Unngå forstyrrelser i hekketiden: Hekkeområdene bør skjermes mot forstyrrelser fra mennesker.

Trekkfugl eller standfugl?

Dompapen er i hovedsak en standfugl i Norge, men enkelte individer kan trekke korte distanser.

Dompapen og mennesket

Dompapen har en spesiell plass i den norske kulturen. Den er ofte forbundet med jul og vinter, og er et populært motiv på julekort og andre produkter.

Les mer om dompap

• Miljølare.no: https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=507
• Store norske leksikon: https://snl.no/dompap
• Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Dompap
• Artsdatabanken: https://artsdatabanken.no/taxon/Pyrrhula%20pyrrhula/4263