Inntektene til de politiske partiene i Norge var i fjor på 724 millioner kroner. 70 prosent av inntektene kommer fra det offentlige, viser nye tall.
Av den offentlige støtten utgjorde 428 millioner statlig grunn- og stemmestøtte, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå ( SSB ). Kommunene og fylkene bidro med 68 millioner i støtte, mens andre offentlige støtteordninger bidro med totalt 15,7 millioner.
Partienes inntekter var i fjor 100 millioner lavere enn i 2021, noe som i hovedsak skyldes en nedgang i mottatte bidrag fra private, foretak og organisasjoner. Det er normalt at størrelsen på bidrag varierer mellom valgår og mellomvalgår, men bidragene i fjor var likevel drøyt 10 prosent høyere i fjor enn forrige mellomvalgår (2020).
Av beløpet på 512 millioner kroner i offentlig støtte var det Arbeiderpartiet som mottok mest. Regjeringspartiet mottok i fjor 133,3 millioner kroner, mens regjeringspartner Sp mottok 67,6 millioner. Høyre og Fremskrittspartiet mottok henholdsvis 102 og 52,8 millioner kroner.
De andre partiene mottok følgende i offentlig støtte: KrF (27,3 millioner), Venstre (24), SV (38,1), Rødt (27,4), Pensjonistpartiet (3,2), Demokratene i Norge (3,6), MDG (25,7), Partiet de kristne (1,1), Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (2,5) og Norges Kommunistiske Parti (30.329 kroner).
Arbeiderpartiet har også den største summen i bidrag fra privatpersoner, kommersielle foretak og organisasjoner i arbeidslivet. Ap hadde her 23,6 millioner kroner i slike bidrag. Deretter følger Høyre (13), SV (8,3) og Rødt (7).
Her får de øvrige partiene følgende summer: KrF 1,2 millioner, Venstre 2,3, Fremskrittspartiet 2,3, Senterpartiet 2,8, MDG 6,1, Pensjonistpartiet 27.500 kroner, Demokratene i Norge 50 kroner, Norges Kommunistiske Parti 149,449 kroner, Partiet de kristne 513.286 kroner og Folkeaksjonen Nei til mer bompenger 7730 kroner.
(©NTB)
