Flere tror de får bedre økonomi i det nye året – og færre tror den blir svakere. Det er tegn til gryende optimisme blant norske husholdninger.
– I sum ser folk mindre mørkt på utsiktene for egen økonomi nå enn vi gjorde for ett år siden, selv om klart flere tror de får en dårligere økonomi neste år enn at de får det bedre, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 til NTB.
* 14 prosent tror husstanden får bedre økonomi i det nye året, opp fra 12 prosent i fjor.
* 41 prosent tror på dårligere økonomi, ned fra 50 prosent i fjor.
* 45 prosent tror på uendret økonomi, mot 29 prosent i fjor.
– Vi ser altså en klar nedgang i andelen som tror på dårligere økonomi det neste året, samtidig som det er en svak økning i andelen som tror på en bedring, sier Gundersen.
Sparebank 1s forbrukerundersøkelse på vei inn i det nye året viser at vi tross alt tror på bedre tider, at prisene vil stige mindre og at rentetoppen er nær. Grovt sett samsvarer forventningene med flere økonomiske prognoser for det nye året. Riktignok blir det enda litt tøffere idet det nye året tar til – men sakte, men sikkert vil husholdningene, låntakerne og lønnsmottakerne oppleve å få noe mer albuerom.
– I tillegg er det rimelig å tro at vi har vent oss til å leve enklere og rimeligere enn før, vi ser at tiltakene vi har gjort, faktisk har virket, sier Gundersen.
Rentekutt og mer i lomma
Oppsummert virker prognosemakerne å være enige om at 2024 blir omtrent som dette:
* Vi kan vente oss en solid lønnsøkning, trolig over 5 prosent. Det skal være nok til at vi endelig får en liten økning i kjøpekraften.
* Rentetoppen er nådd med en styringsrente på 4,5 prosent. Det tilsier en gjengs boliglånsrente rundt 6 prosent når den siste økningen slår inn for fullt i privatøkonomien.
* Prisveksten avtar sakte, men sikkert og skal ned til rundt 4 prosent. Utviklingen og tempoet inflasjonen skal ned med, avhenger blant annet av internasjonale forhold, kronekursen og kraftprisen.
* Hvis prisveksten har den utviklingen Norges Bank forutsetter, kan styringsrenta bli satt ned én gang mot slutten av året. Men sentralbanksjefen er tydelig på at renta skal ligge på dagens nivå mesteparten av neste år. Det tilsier trolig en styringsrente på 4,25-4,5 prosent ved utgangen av 2024.
* Et ekspertpanel i Dagens Næringsliv går noe lengre og anslår at styringsrenta skal ligge fra 3,75 til 4,25 prosent ved utgangen av 2024.
* Arbeidsledigheten skal øke noe, men ikke dramatisk. Det skyldes flere forhold, blant annet en generell nedkjøling av økonomien, redusert behov for arbeidskraft i byggenæringen og en stadig større kontingent ukrainske flyktninger uten jobb.
– Norske husholdninger vil etter alle solemerker få økt kjøpekraft neste år. Det er god lønnsevne i mange sektorer av økonomien, og vi venter at prisveksten avtar videre i 2024. Økning i det private forbruket vil opprettholde aktiviteten i økonomien, oppsummerer seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets.
Venter myk landing
– Vi står overfor en landing etter noen år med høyt press i økonomien. For noen kan det nok bli krevende neste år, men samlet sett venter vi en relativt myk landing, sier forsker Thomas von Brasch i Statistisk sentralbyrå (SSB) til NTB.
Han og byrået bommet da de la fram sine prognoser i starten av desember. Da ventet de at renta skulle bli liggende på 4,25 prosent og at krona skulle holde seg nokså svak framover. En uke senere satte Norges Bank opp styringsrenta til 4,5 prosent – med en nesten umiddelbart påfølgende styrking av kronekursen.
– Vi har ikke endret syn på renta på litt lengre sikt etter renteøkningen. Vi tror fortsatt at den skal noe ned mot slutten av året, sier von Brasch.
Han understreker imidlertid at to sterke krefter trekker renten i hver sin retning. De skaper en viss usikkerhet om prognosen.
– At sentralbanken har satt opp renta og signalisert at den skal holde seg på det nivået til høsten neste år, taler for at rentene holder seg høye. Styrkingen av krona taler for at den skal komme enda raskere ned, sier han.
Byrået peker på at boliginvesteringene i år og årene som kommer faller så rask og så kraftig at de vil gi direkte utslag på økonomien. Bråstopp i boligbyggingen kommer til å kjøle ned norsk økonomi og bidra til at arbeidsledigheten øker.
Rentebelastningen – altså andelen av den disponible inntekten husholdningene må bruke til å håndtere renteutgiftene neste år – kommer opp til «veldig høye nivåer». Vi må tilbake til starten av 1990-tallet for å se noe som ligner, påpeker von Brasch.
Verre før det blir bedre
Det må bli verre før det kan bli bedre, var budskapet da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kikket i spåkula på sin pressekonferanse før julehøytiden satte inn. Det ser ut til at de mange renteøkningene endelig begynner å ha effekt på prisveksten. Men det er også når renta er som høyest, at belastningen på folks hverdagsøkonomi er som tyngst.
– Vi er tett på et punkt hvor dette kan snu, men det er på dette punktet det er mest vondt, mest vanskelig og mest krevende, sa statsministeren.
Han bygger nettopp på signaler og prognoser fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) når han langt på vei lover folk økt kjøpekraft, lavere prisvekst og muligens rentekutt i året som kommer.
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache istemte da hun lot seg intervjue av NTB før jul. Hun ser ikke for seg noe kraftig tilbakeslag i norsk økonomi, men venter nokså lav vekst, preget av høye renteutgifter og litt høyere arbeidsledighet.
– Som følge av innstrammingene vi har bak oss, venter vi at prisveksten vil avta og at lønningene etter hvert vil øke raskere enn prisene. Det vil løfte kjøpekraften til husholdningene igjen og vil bidra til at forbruket vil vokse og aktiviteten vil ta seg opp, sier hun i intervjuet.
(©NTB)
