Norsk politi satte i gang etterforskning av 33 drapssaker med i alt 36 ofre i løpet av 2023. Det er første gang siden 2013 at tallet på drapsofre har passert 30, viser NTBs drapsoversikt for fjoråret.
Til sammenligning ble det i 2022 registrert 26 saker med 29 ofre.
I snitt er 27 personer blitt drept årlig i Norge siden 2012. Men 2013 var et unntak med 41 drepte fordelt på 38 saker, viser drapsstatistikken fra Kripos.
Siden drapstallene i Norge er relativt lave kan få saker gi betydelige prosentvise utslag. Drapsforsker Vibeke Ottesen sier til NTB at det fortsatt er få drap i Norge.
– Ett drap er ett for mye. Men om vi ser på 2023 fra et forskningsperspektiv, er det stadig få drap i Norge i forhold til andre land, sier Ottesen.
Hun sier økningen vi ser i år kan være en tilfeldig opphopning av saker.
– Dette så vi i 2013. Da hadde vi flere drap enn året før, og jeg advarte da mot å sammenligne 2013 og 2012.
Ser på utviklingen over tiår
I 2014 var antallet drap nede på snittet igjen, med 27 drap.
– Derfor ser drapsforskere på utviklingen over tiår, og ser etter samfunnsforhold som kan ligge til grunn for eventuelle endringer, sier Ottesen.
I mer enn halvparten av sakene er den siktede en slektning eller en person offeret hadde en relasjon til. Blant de drepte er 19 menn, 16 kvinner og en åtte år gammel jente. I 28 av drapssakene var åstedet et privathjem.
Drapene i 2023 har skjedd over hele landet. I Oslo har det vært seks drap i 2023. I tre tilfeller er det snakk om dobbeltdrap. Gjerningsmannen har tatt sitt eget liv i fire saker.
Kniv mest brukt – ti drept med skytevåpen
Kniv eller et annet stikkvåpen er det som brukes flest ganger, i 13 av sakene. Skytevåpen ble benyttet i minst ti drap.
I alle sakene politiet har etterforsket i 2023, er det tatt ut siktelse, tiltale eller dom mot en eller flere gjerningspersoner. I alt er 43 menn og tre kvinner siktet i de ulike drapssakene.
Det var få tilfeldige drapsofre i fjor. I kun to av sakene var avdøde og gjerningsmann ukjente for hverandre. En av dem var 21 år gamle Sigve Bremset som ble kjørt ned og drept i Steinkjer sentrum 9. april. En 30 år gammel mann ble i Trøndelag tingrett 13. november dømt til 15 års forvaring med en minstetid på ti år for dette drapet.
Det andre tilfeldige offeret var lærerassistenten Erik Dominguez (56), som ble funnet død i sin leilighet på Frogner i Oslo 9. desember. En 26 år gammel mann som ikke kjente 56-åringen er siktet for drapet. Han erkjenner ikke straffskyld. Ifølge politiet hadde 26-åringen og 56-åringen vært på hvert sitt julebord kvelden før, men det er ikke klart når og hvordan de møttes.
En nabo til den drepte er siktet eller tiltalt i fire av sakene.
Kan ikke ta lave tall for gitt
– Hovedtendensen har vært klar for Norge, som i de fleste andre vestlige land, over flere tiår. Drapstallene går ned, samtidig som befolkningen øker. Men dette er ikke noe vi kan ta for gitt, advarer Ottesen.
Hun peker på Sverige som et eksempel på hvor raskt ting kan endre seg. Der er 136 personer drept i løpet av fjoråret, viser tall per 29.12 2023. 53 av ofrene ble drept med skytevåpen.
– Sverige er et eksempel på hvor dramatisk bildet kan endre seg, avhengig av samfunnsforhold, og det på kort tid. Ulike grupper i samfunnet har ulik sårbarhet for å begå drap og å bli drapsofre. Men kritiske økonomiske forhold påvirker sårbarhet til de fleste grupper, om enn på ulike måter. Og det er altfor mange som lever under kritiske økonomiske forhold i Norge i dag, sier Ottesen.
Kripos opplyser til NTB at de ikke ønsker å kommentere drapsstatistikken før de kommer med sin egne nasjonale drapsoversikt 20. januar.
(©NTB)
