Om et par uker innledes nominasjonsprosessen forut for presidentvalget i november, og det meste tyder på at Donald Trump blir republikanernes presidentkandidat.
Den lille delstaten Iowa i Midtvesten åpner ballet 15. januar med sine valgmøter, og de siste målingene viser at Trump har over 50 prosents oppslutning, langt foran de to utfordrerne Ron DeSantis og Nikki Haley med rundt 20 prosent hver.
– Vi skal gjøre Amerika stort igjen, sier Trump på hvert eneste valgmøte og gjentar dermed sitt gamle slagord «Make America Great Again».
På valgkampturneer i desember i Iowa og New Hampshire, der det første primærvalget holdes uka etter Iowas valgmøter, ber Trump sine tilhengere gi ham overbevisende seiere og danke ut rivalene før de får fotfeste.
– Det som er spesielt viktig for oss er å vinne de første statene. Hvis vi vinner Iowa, vinner New Hampshire, vinner Nevada, vinner South Carolina, så er det over. Det er målet vårt, sier Trumps valgkamprådgiver Chris LaCivita.
Omvalg i november
Blir Trump kandidaten, blir det omvalg i november mot president Joe Biden, som føler at bare han kan slå Trump. Han har jo gjort det før, selv om Trump og hans svorne tilhengere fortsatt mener valget i 2020 ble stjålet fra ham.
Meningsmålingene viser at det kan bli et spennende valg. Selv om mange observatører nå har begynt å advare om at USA kan gå mot et diktatur om Trump vinner, leder han over Biden på flere målinger den siste tiden.
Trump er stadig like populær blant republikanerne, som støtter hans håndtering av økonomien, flyktningstrømmen på grensa til Mexico og utnevnelsen av tre høyesterettsdommere som bidro til å oppheve retten til abort.
– Vi skal vinne i New Hampshire, og så skal vi knuse skurken Joe Biden i november, sa han på et valgkampmøte i New Hampshire i desember.
To levnes en sjanse
Av republikanerne som fortsatt er med i kampen mot Trump, er det bare to som fortsatt levnes en sjanse, nemlig Florida-guvernør DeSantis og Haley, Trumps tidligere FN-ambassadør og eks-guvernør i South Carolina.
Begge satser alt på å gjøre det godt i de første valgene for å framstå som fortsatt relevante kandidater.
DeSantis satser særlig sterkt på Iowa, som han det siste året har trålet for å møte velgere i samtlige av delstatens 99 fylker, mens Haley går inn for et resultat i New Hampshire som er godt nok til å holde hennes valgkamp flytende.
DeSantis, som har et brakvalg som guvernør bak seg i det som tidligere var en
vippestat, baserer seg på å framstå som enda mer konservativ enn Trump på sosiale spørsmål som abort og kjønnspolitikk.
Stiv og lite karismatisk
Han kaller hjemstaten Florida stedet der «Woke er kommet for å dø» og han støtter skolestyrer som bannlyser transpolitikk og liberale bøker i skolebibliotekene.
Men DeSantis oppfattes som stiv i møte med velgerne og lite karismatisk, og støtten har dalt siden han tidligere ble ansett som en seriøs utfordrer for Trump. Han er også blitt utsatt for konstant latterliggjøring fra Trump, som anklager ham for å være illojal.
Derimot har Haley seilt opp som den nye favoritten til Trump-skeptiske republikanere. Hun satser på en mer moderat linje blant annet på abortspørsmålet som hun innser er en dårlig sak for republikanerne.
Men begge har gjort alt for å unngå direkte kritikk av Trump, av frykt for å legge seg ut med hans mange kompromissløse tilhengere.
Dårlige odds
Oddsene er dårlige for begge to, for ikke å snakke om de øvrige kandidatene som tidligere New Jersey-guvernør Chris Christie. Mens Trump støttes av rundt 60 prosent av republikanerne i landsomfattende målinger, ligger DeSantis og Haley på rundt 12 prosent hver.
Likevel utelukker ikke observatørene at en av dem overrasker og krymper Trumps svimlende ledelse.
– Alt annet enn en overveldende seier kan vise Trump som mer sårbar enn observatører, donorer og velgere forutså, sier Wendy Schiller ved Brown University.
Etter Iowa og New Hampshire flyttes søkelyset til kasinostaten Nevada og Haleys hjemstat South Carolina mot slutten av februar. Trump satser på at kampen er avgjort før supertirsdag i begynnelsen av mars, når en lang rekke stater har sine primærvalg og valgmøter.
I så fall blir det han som møter president Joe Biden i november. For om ikke noe fullstendig uventet og overraskende skjer, blir Biden nominert på demokratenes landsmøte i august.
Demokratenes primærvalg
Demokratene har nemlig også primærvalg, stort sett samtidig med republikanerne. To kandidater har meldt seg til mot Biden, nemlig kjendisforfatteren Marianne Williamson og kongressmannen Dean Philips, men ingen av dem levnes en sjanse.
Deres første valg blir samtidig med republikanernes i New Hampshire 23. januar, mens valgmøtene i Iowa er flyttet til senere i år.
Selv om Biden har mye å vise til etter snart fire år som president, er oppslutningen på et bunnivå, kanskje særlig fordi mange også blant demokratene mener han er for gammel.
Ingen av de mest framtredende demokratene vil utfordre ham og risikere å splitte demokratene foran et viktig valg. Men skulle han trekke seg, er Californias guvernør Gavin Newsom og Michigan-guvernør Gretchen Whitmer de mest aktuelle til å overta.
(©NTB)
