Kommuner som nektet å slå seg sammen med naboen, skal ikke tape økonomisk, mener regjeringen. Nå foreslår de at 750 millioner kroner skal omfordeles.
Det ligger an til endringer i fordelingen av pengesekken til kommunene, om regjeringen får det som den vil.
Mange småkommuner som de siste årene har tapt økonomisk på å bli værende alene, skal igjen få fullt tilskudd på linje med andre kommuner. Dermed blir det mindre å fordele på resten.
– Kommunepisken blir fjernet i inntektssystemet. Det er et verktøy som Høyre la inn for å straffe kommuner som ikke slo seg sammen, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) til NTB.
Tapte på å stå alene
I utgangspunktet får alle kommuner et basistilskudd som hovedsakelig skal dekke kostnader til administrasjon.
Før 2017 fikk alle kommuner fullt basistilskudd, men dette ble endret i forbindelse med kommunereformen. Solberg-regjeringen graderte tilskuddet slik at en del kommuner som ikke frivillig slo seg sammen med naboen, tapte på det.
Dette skulle gi et dytt til kommunene for å få flere til å slå seg sammen, mente regjeringen den gang. De viste til at inntektssystemet bidro til å konservere kommunekartet. De som frivillig forble små, kunne ikke lenger sende regningen til andre i Kommune-Norge, lød argumentet.
Men Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som da var i opposisjon, protesterte kraftig. Det var vanskelig å snakke om frivillighet når kommunene ble møtt med slike økonomiske konsekvenser, mente de.
Nå vil regjeringen reversere systemet. De mener graderingen er urimelig og vil ha den bort.
– Kommunene står fritt til å styre seg selv, det ligger i det lokale selvstyret. Det er ikke noe mål at de skal slå seg sammen, sier Sande.
Erkjenner at noen får mindre
Det er 215 kommuner som vil tjene på grepet som nå foreslås, mens 141 kommuner isolert sett kan komme dårligere ut, ifølge regjeringens oversikt.
Sande erkjenner at omleggingen betyr at noen kommuner vil få mindre.
– Det blir flatt fordelt, så det blir ikke noen stor sum per kommune, sier han.
Hva fasiten blir på hvem som vinner og taper på endringene i inntektssystemet, er sammensatt. Basistilskuddet er bare ett av flere elementer i regjeringens forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Det blir lagt fram tirsdag i kommuneproposisjonen.
Tar fra rike, gir til fattige
Et annet av hovedpunktene gjelder hvordan inntektene mellom kommunene fordeles. Kommuner som er under landsgjennomsnittet, skal få nesten 2 milliarder kroner mer av skatteinntektene, kunngjorde Sande overfor NRK før helgen. Slik vil regjeringen ta fra de rike og gi til de fattige.
Fattige kommuner vil få skatteinntekter tilsvarende minst 95 prosent av landsgjennomsnittet etter utjevningen. I dag får de som får minst cirka 93 prosent.
Høyres kommunalpolitiske talsperson, Mudassar Kapur, sier at han finner det vanskelig å kommentere på enkeltdeler før regjeringen har lagt fram helheten i det økonomiske opplegget for kommunene i det kommende året. Men han bemerker på generelt grunnlag at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) så langt har vært mest opptatt av symbolpolitikk og reverseringer.
– For Høyre er det en prioritet å sette norske kommuner i stand til å levere gode tjenester, og derfor ble det gjennomført en viktig kommunereform samtidig som de frie inntektene til Kommune-Norge ble styrket med 35 milliarder kroner da vi satt i regjering, sier han.
(©NTB)
