Konglebiten (Pinicola enucleator) er en vakker og karakteristisk fugl som ofte assosieres med vinteren og våre nordlige skoger. Med sin fargerike fjærdrakt og sin spesielle tilpasning til å spise frø fra kongler, er den en fascinerende art.

Utseende og levevis

Konglebiten er en relativt stor fugl, omtrent på størrelse med en trost. Hannene er spesielt fargerike med en rosa eller rød kropp, grått hode og svarte vinger. Hunnen er mer diskret farget, med en gulgrå kropp. Konglebiten har et kraftig nebb som den bruker til å knekke åpne kongler og komme til frøene inni. Den lever hovedsakelig av frø fra ulike treslag, spesielt gran og furu.

Annonse

Konglebiten er svært lite redd mennesker og man kan komme så nær som et par meters hold eller nærmere. Det gjør den til et populært fotomotiv.

Fuglen er en streiffugl hos oss på Nordmøre, som i enkelte høster og vintre opptrer invasjonsartet i stort antall i Sør-Norge. Vinteren 2019/2020 var et slikt år hvor det opptrådte store mengder med konglebit i Sør-Norge. Bildet i artikkelen er også fra denne tiden, tatt på Tustna i Aure kommune.

Den opptrer svært sjelden på fuglebrett.

Utbredelse og bestandsutvikling

Konglebiten er utbredt i de nordlige barskogene i Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge hekker den hovedsakelig i fjellområder og i de nordlige delene av landet. Bestanden kan variere fra år til år, avhengig av tilgangen på mat. Det er gjort hekkefunn nær svenskegrensa i Trøndelag, og det er også en mindre forekomst i Innlandet. Norsk Ornitologisk Forening har anslått den norske bestanden til å telle mellom 500 og 1000 par.

Annonse

Konflikter med mennesker

Konglebiten kommer sjelden i konflikt med mennesker. Den kan imidlertid bli påvirket av endringer i skogbruket, som for eksempel hogst av gammel skog og monokulturer.

Hvorfor er konglebiten viktig?

Konglebiten er en viktig del av det nordlige skogøkosystemet. Den sprer frø fra ulike treslag og bidrar til å opprettholde en mangfoldig skog. Konglebiten en populær fugl å observere, og den tiltrekker seg mange fugletittere.

Hva kan vi gjøre for å bevare konglebiten?

For å sikre at konglebiten fortsetter å trives er det viktig å:

• Bevare gammel skog: Gammel skog med mye død ved er viktig for konglebiten.
• Plante ulike treslag: Dette gir konglebiten tilgang til mat hele året.
• Unngå forstyrrelser i hekketiden: Hekkeområdene bør skjermes mot forstyrrelser fra mennesker.

Trekkfugl eller standfugl?

Konglebiten beskrives både som en standfugl og som en streiffugl i ulike kilder, og at enkelte individer kan foreta mindre vandringer. Imidlertid er det også et faktum at den kan trekke i store antall og invasjonspreget når mattilgangen krever det.

Konglebiten og mennesket

Konglebiten har en spesiell plass i den norske kulturen. Den er ofte forbundet med vinteren og våre nordlige skoger, og spesielt hannen med sitt rød-rosa preg, er et populært motiv på julekort og andre produkter.

Vil du lære mer om konglebiten?

• Miljølare.no: https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=4320
• Store norske leksikon: https://snl.no/konglebit
• Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Konglebit
• Artsdatabanken: https://artsdatabanken.no/taxon/Pinicola%20enucleator/4260

Annonse

Annonse