Flaggspetten (Dendrocopos major) er den mest kjente og vanlige art av hakkespetter. Med sitt karakteristiske mønster av svart, hvitt og rødt, er den lett gjenkjennelig i skogen og er også ofte en gjest på fuglebrettet, meiseboller eller fugleforingsautomater.

Utseende og levevis

Flaggspetten er en mellomstor spett med et kraftig nebb som den bruker til å hamre hull i treet for å komme til insekter og larver. Hannen har en rød flekk på bakhodet, mens hunnen mangler denne. Flaggspetten lever hovedsakelig av insekter, men spiser også frukt, bær, frø. Den kan også spise egg og fugleunger fra småfugler, spesielt de som hekker i fuglekasser eller i hule trær. Her hakker den enten reirhullet større for å komme til, eller den hakker hull i sideveggen av fuglekassen. Den er en utmerket klatrer og tilbringer mesteparten av tiden i trær.

Annonse

Flaggspetten lager høye, korte og skarpe lyder som gjerne høres i serier med forholdsvis rolig tempo. I tillegg trommer den med nebbet mot et hardt underlag som trær, stolper eller blikkplater.

Begge kjønn trommer om våren men hannener mest aktiv. Trommevirvelen som består av 10–15 slag i sekundet er den raskeste av alle spettene. Virvelen varer i bare litt over ½ sekund, som avsluttes brått. Tromming kan også foregå utenom hekketiden.

For hønsehauk, spurvehauk og kattugle, er flaggspetten en av byttedyrene.

Utbredelse og bestandsutvikling

Flaggspetten er utbredt i store deler av Europa og Asia. I Norge er flaggspetten relativt vanlig i løvskog, barskog og blandingsskog i Sør-Norge, men mer sparsom i Nord-Norge. BirdLife Norge har anslått bestanden i Norge til mellom 10 000 og 35 000 par, mens den i Europa er estimert av BirdLife International til mellom 12,9 og 19,3 millioner par.

Annonse

Annonse

Konflikter med mennesker

Flaggspetten kommer sjelden i konflikt med mennesker, men for strømnettleverandører har den tidligere bydd på problemer i forhold til strømpåler i tre, hvor den har svekket dem ved uthulling. Den kan imidlertid bli påvirket av endringer i skogbruket, som for eksempel hogst av gamle trær.

Flaggspett på en gammel strøm- og telefonstolpe. Foto: Steinar Melby, NorScape.com

Hvorfor er flaggspetten viktig?

Flaggspetten er en viktig del av skogøkosystemet. Den bidrar til å spre frø fra ulike treslag og skaper hull i trær som andre dyr kan bruke som bo.

Hva kan vi gjøre for å bevare flaggspetten?

For å sikre at flaggspetten fortsetter å trives er det viktig å:

• Bevare gammel skog: Gammel skog med mye død ved er viktig for flaggspetten.
• Unngå forstyrrelser i hekketiden: Hekkeområdene bør skjermes mot forstyrrelser fra mennesker.
• Opprettholde et variert skoglandskap: Et variert skoglandskap med både løv- og barskog gir flaggspetten gode levevilkår.

Trekkfugl eller standfugl?

Flaggspetten er i hovedsak en standfugl i Norge, men enkelte individer kan foreta mindre vandringer.

Flaggspetten og mennesket

Flaggspetten har en spesiell plass i den norske kulturen. Den er forbindes gjerne med vår og fornyelse, og er et symbol på aktivitet og liv i skogen.

• Store Norske Leksikon: https://snl.no/flaggspett
• Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Flaggspett
• Miljolare.no: https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=539
• Artsdatabanken: https://artsdatabanken.no/taxon/Dendrocopos%20major/4576

Annonse

Annonse