Det spørs om Hurtigruten Kong Harald blir å se utenom de største havnene. Hurtigruten fikk i 2011 en garanti fra regjeringen på 5,1 milliarder. Et årlig tilskudd på 640 millioner i perioden 2012 til 2019. Ikke småpenger, får man si. I 2015 økte overskuddet i forhold til året før: fra 652 millioner til 923 millioner. Hurtigruten fosser frem, og nå tilbyr de reiser til Svalbard, Island og Grønland. Og snart også Nordpolen. De truer dessuten med å la være å besøke flere havner mellom Bergen og Kirkenes. Hva er det Hurtigruten holder på med?

Til tross for astronomiske støttebeløp fra staten og et eventyrlig overskudd, er ikke eierne fornøyd. Hurtigruten mener de betaler alt for mye i havneavgift og har satt i gang et landssvikoppgjør langs norskekysten. 26 av 34 havner fra Bergen til Kirkenes er satt under lupen. Hurtigruten krever tilbakebetaling, umiddelbart. Et ragnarokk med stevninger og rettssaker er under oppseiling.

Hurtigruten har vært i hardt vær siden de startet sin reise i 1893. Ikke minst har det vært økonomiske utfordringer. Men da staten for alvor grep inn i 2011, ble forholdene lagt til rette for nye investorer. I 2014 overtok det britiskeide Silk Bidco A/S 91,7 % av selskapet. Hva er det de nye eierne vil med Hurtigruten? Er de glad i Rørvik og Lofoten? Ønsker de for enhver pris å vise vårt lille land? Jeg er ikke skråsikker på det. Trygve Hegnar og Petter Stordalen, som var betydelige aksjonærer før det tidspunktet, hadde gjennom sine selskaper gjort jobben sin.

Hurtigruten med skjult agenda

Frykten for at Hurtigruten skal endre totalt struktur er ikke bare tilstede, den synes å nærme seg. Hurtigrutene er i dag luksusskip. Målet for de utenlandske eierne er å tjene penger. Selvsagt. Hva ellers? Å reise med dette cruiseskipet på sommertid, er ikke som det var. Joda, reiseopplevelsen er den samme. Bak hvert nes finner man en liten øde plass, gjerne med noen gamle hus og en nedlagt kirke. Trollfjorden forsvinner ikke og Lofoten går ikke ut på dato. Men skal du oppleve dette, må du betale skjorta. En tur med Midnattsol på sommertid er for rikfolk. Kanskje var ikke eks. stortingspolitiker Geir Kjetil Hansen sjøsyk da han 29.oktober 2014 fryktet at Hurtigruta skulle bli et rent cruiserederi? I dag tar ikke folk hurtigruta som et fremkomstmiddel. Det er blitt en opplevelsesreise, en ferie, en flytende luksus. La oss tenke oss år 2025: Hurtigruten har bare anløp til ti havner mot dagens 34. De mest populære turene er i arktiske strøk.

Hadde regjeringen og stortingspolitikerne dette i tankene da de besluttet å gi 5,1 milliarder ? Er dette strategien bak det kommende raidet av rettssaker? Er det derfor direktøren i Hurtigruten Daniel Skjelldam 30.september i år kunne fortelle følgende til NRK: Hadde vi hatt høve til å kutte ut Kristiansund, så hadde vi gjort det tvert.

Og han kunne lagt til flere havner. Kristiansund er på ingen måte enestående i denne sammenhengen. Tvert imot.

Fra Bergen til Kirkenes er det som nevnt 34 havner. 26 av dem er satt under lupen fordi man mener det er avkrevd for høye avgifter. Etter at Hurtigruten vant en rettssak mot Stranda Havnevesen i januar 2014, hvor sistnevnte ble dømt for å ha krevd inn for høye havneavgifter i Geiranger, har Hurtigruten fått blod på tann. De har satt to strek under svaret og mener resten av kystnorge må bli med i dragsuget. Bodø Havn, som også tapte i tingretten, har anket dommen. Harstad Havn ble stevnet 26.november 2016, mens Kristiansund Havn og kanskje 20 til, står for tur.

På bakgrunn av dette har de fleste havner begynt å forberede seg til kamp. Fra Bergen til Kirkenes, små som store havner. Kristiansund har for eksempel engasjert konsulentselskapet EnviDam Momentum AS. Momentum er Norges største ekspert på denne type regnskap og har 290 kommuner som kunder. I en rapport fra 6.desember 2016 har Momentum utarbeidet en analyse for Kristiansund Havn. Her slakter de kystverkets utregninger og mener Kristiansund Havn har gjort det meste riktig. Hvis man legger Momentum regnestykke til grunn, blir det smuler igjen på Hurtigruten.

Rapporten fra Momentum er slett ikke lystig lesning for Kystverket. Prosedyrene for utregning av havneavgifter synes å være særdeles uklare. Det er Kystverkets oppgave og ansvar å utarbeide normer. Men man må si at de har ikke gjort jobben sin og dermed har de ulike havnene tolket reglene, i samarbeid med sine revisorer. Det er mulig at flere havner har krevd inn for mye penger, men måten å løse konflikten virker betenkelig. Har Hurtigruten en skjult agenda?

Hurtigruten tar loven i egne hender = Selvtekt

Bildet er tatt fra styremøte i Kristiansund Havn fredag 16.desember. Bilder viser daglig leder Arnt Honstad (med ryggen til). Fra høyre ser vi Momentums representant Odd Kjetil Krekvik, styreleder Roger Osen og Ståle Refstie, nå ordfører i Sunndal. Rett bak dem ser vi journalist Jan Arve Ødegård fra lokalavisen Tidens Krav.

I Harstad sier havnesjef Ivar Hagenlund:

Vi har allerede brukt mye tid på anklagene fra Hurtigruta. Det virker meningsløst. Det kan man også si om saken i Kristiansund. Fremgangsmåten til Hurtigruta, ved at de stoppet å betale anløpsavgift, er hinsides enhver fornuft.

Hurtigruten har nemlig tatt saken i egne hender og har flere steder nektet å betale anløpsavgift. Med andre ord venter de ikke på noen endelig dom i rettsvesenet. Hagelund sier: 

I over hundre år har det vært et godt forhold mellom Hurtigruta og kystens anløpssteder. Man bør ikke glemme at inntektene fra Hurtigruta er hovedinntektskilden for de fleste havner. Deres oppførsel i denne saken er uholdbar.

Hagelund får støtte fra Norsk Havneforening. I brev av 7.desember 2016 skriver direktør Arnt Einar Litsheim til statsråd Ketil Solvik-Olsen: For utenforstående ser det ut som at Kystverket har godtatt de synspunkter som er fremmet av Hurtigruten, uten å stille nødvendige kritiske spørsmål.

Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KS-Bedrift er urolige. De er mer nøkterne i sine vurderinger, men skriver i et brev 9.desember 2016, attestert Samferdselsdepartementet:

KS -Bedrift er bekymret for at denne saken kan komme skjevt ut. Selvkost er et krevende felt og et område det sjelden kan settes to streker under svaret.

Og på slutten av brevet står det:

Generelt er vi av den oppfatning at denne saken illustrerer hvor vanskelig beregning av anløpsavgift kan være. Vi oppfordrer derfor til at en nå får på plass et godt undervisningsopplegg samt gode verktøy for havnenes arbeid på dette området.

Det kan se ut som om Kystverket går Hurtigrutens ærend. Motivet synes uklart. Det kan være at Kystverket selv ønsker å overta ansvaret for store deler av Havnevesenets oppgaver.

Hurtigrutens pokerplan

Hurtigruten spiller poker på flere nivå. For det første antar de at ingen havner tør å ta arrest i skipene. Det kan de nemlig gjøre hvis man ikke betaler anløpsavgift. Å ta arrest i skipet vil føre til bråk og Hurtigruten håper på at de ulike havnekontorene ikke tør å gå til et slikt skritt. For det andre synes det som om Hurtigruten ikke har noe kjærlighetsforhold til de 34 havnene, men at de tenker i kroner. Kanskje kan alle rettssakene føre til at de blir kvitt en del havner? Og for det tredje kan det se ut som om de vil tjene så mye penger at den nåværende statsstøtten ikke lenger er nødvendig. Med en liten milliard i overskudd pr.år, blir det neppe noen ny pakke på 5,1 milliarder under juletreet.

Hvis Hurtigruten derimot vil søke om nye milliarder i statsstøtte - da bør de oppsøke nærmeste havn. Store skip kan tåle dårlig vær, men dukker det opp små skjær, for ikke å si et uventet isfjell, da forteller historien hvordan det kan gå. Man skal ikke undervurdere nordmenns lynne. Det norske folks kjærlighet til Hurtigruten er nemlig uslitelig. I det øyeblikk man fjerner en eneste havn, skal man ikke se bort i fra et folkeopprør.

Det er kun Hurtigrutens styre som vet hva de holder på med. Vi andre kan bare synse. Det vi vet er at mye vil ha mer og Hurtigruten vil ha mest.

Journalist Ødegård har fulgt prosessen mot Kristiansund Havn i lengre tid. Han har laget det ene sensasjonelle førstesideoppslaget etter det andre. Skyteskiven har vært Kristiansund Havn. Ødegård har tatt kvelertak og fremstiller Kristiansund Havn, og dermed 26 av 34 havner som kjeltringer. I motsetning til f.eks. lokalavisen i Harstad, har Ødegård valgt - lenge før man ser utfallet av en dom - å støtte både Kystverket og dermed Hurtigruten i sine anklager. Det er fra sine egne man skal ha det.