En av de største festdager noensinne i Norges historie er 8. mai 1945. For ikke å snakke om 17. mai dette året. Rart var ikke det. Tyskland tapte krigen. Norge ble et fritt land. En lettelse, men du verden for en råtten tid som fulgte.
Landssvikoppgjøret stod for tur. 93 000 ble etterforsket for å ha sveket. Det mest omfattende landssvikoppgjøret i Europa stod for tur. Norge var seg selv lik. Det var ingen tvil. Her var det de gode mot de onde. Hvitt mot svart.
43 000 ble dømt for landssvik. Landssvik er i realiteten den strengeste dom man kan få. Å svike sitt fedreland, det er ikke til å leve med. Av disse 43 000 var det 23 000 som ble dømt for å ha vært passiv medlem i NS. Tenk det! Dømt for landssvik fordi man etter 9. april 1940 ikke hadde meldt seg ut av NS. Et lovlig parti på linje med alle andre politiske parti. Hadde vi blitt angrepet av Sovjetunionen, hvilket de fleste trodde skulle skje, ville da alle medlemmer av kommunistene blitt dømt for landssvik?
8. mai 1945 var en gledens dag. Men månedene og årene som fulgte ble like mye en skammens tid. Man dro hevnen for langt.
