Sveiper man gjennom hva som skjedde i årets fotballår er det noen småting å kommentere. Hvorfor kollapset Brann og Ålesund? Hva skjedde i Tromsø? Hva er bakgrunnen til KBKs sensasjonelle høstsesong? Vålerengas håpløse spillestil, nesten like håpløs som Lillestrøms… Og – Molde, er de nærmere Rosenborg?

Viking ble filleristet før sesongen startet. Tæring etter næring. Når sesongen var halvspilt mistet de i tillegg sin desiderte beste spiller, Salomon Adegbenro, til Rosenborg. Det måtte bli galt til slutt. Ålesunds situasjon ligner litt på Vikings, men er egentlig mer interessant. De har innført et provisjonsbasert lønnssystem etter å ha vært på studietur i Tyskland. Ålesund mener at spillerne må få lønn etter prestasjon, hvilket ikke høres så gærnt ut. Problemet er kanskje at de må på nye studieturer. Fordi når laget taper og taper, da blir det så lite å spille for til slutt at motivasjonen forsvinner raskere enn noe Color Line-fly greide. Sunnmøringene kommer selvsagt tilbake, men de må inn i en tankesmie.

Tromsø hentet en trener som tror han kan gå på vannet og som fikk spillerne til å tro på det samme. Med unntak av høstkampen mot KBK, hvor de ble utspilt  og tapte 4–1, gjorde de en formidabel innspurt. Laget er nærmest et bevis på at et trenerskifte kan utgjøre mirakler. Vålerenga er årets skuffelse. Det merkelige er det taktiske. Hvor mange kamper har de ikke hatt positiv «ball possession» og tapt? Når Vålerenga taper 4–0 mot Molde, men har 57 % «ball possision» mot Moldes 43, eller når de taper mot 2–0 Sandefjord med 61%-39 % og tap 5–2 mot Sogndal med 67%-33% «ball possession», da bør det gå opp et lys på trenerbenken. Det gjorde det ikke. Av de 12 kampene som Vålerenga tapte var det bare i to av kampene de IKKE hadde «ball possession». En liten kontrast til KBK. De vant 10 kamper, men hadde kun «ball possession» i én av dem, da de vant 0–4 mot Brann i Bergen. 

Når man ser på at Enga varmer opp før kampene, spiller de 5 mot 5 på en avkortet del av banen, uten mål, slik som andre lag. Når kampen starter ser det ut som om Vålerenga fortsetter oppvarmingen. De spiller ball uten fremdrift og glemmer omtrent at det må scores mål. I motsetning til Lillestrøm som har en motsatt fotballfilosofi. I vårkampen mot KBK gikk omtrent halvparten av kampen med til å ta frispark og innkast. Hver gang Lillestrøm fikk et frispark, selv om det var på egen banehalvdel, var det cirka 40 sekunders pause slik at hele laget ble plassert rundt 16-meteren. Dødball er stikkordet. Noen mener at de som har Arne Erlandsens fotballfilosofi ikke burde hatt lov til å være trener. Selvsagt er det drepende for norsk fotball. Dog er det et spørsmål om taktikk. 

Strømsgodset vant 8 kamper på rad i høst. Tenk om de hadde kviknet til live fra starten av. Det var mye murring i Drammen på vårparten. Høstsesongen kan være et bevis på at det ikke alltid er riktig å bytte trener, selv om ikke resultatene kommer før soloppgang. Brann kom tilbake til sitt sanne jeg. Klubben er manisk depressiv og Bergens Tidene, som i tiårsvis har vært eksperter på å skrive laget ned i motgang, mente laget spilte dårligere enn et Oboslag. Magien fra fjoråret var borte og det kunne ikke være bare på grunn av at Daniel Braaten var langtidsskadet? Sarpsborg 08 gjorde en bunnsolid sesong. Riktignok ble de overkjørt av Lillestrøms innsats i cupfinalen, men de kom til cupfinalen og de endte til slutt på 3.plass i serien. Sarpsborg er et av de lagene som kunne ha konkurrert mot Rosenborg – om de hadde hatt litt mer penger. Penger er ikke helt uvesentlig, selv om det finnes unntak.

Et lag som har enda mindre penger er Kristiansund Ballklubb. På forunderlig vis greide de å oppnå en kvartfinale i cupen og en 7. plass i serien. Etter at urokråka Kamer Qaka forlot klubben i vår, kom omslaget for KBK. De endret spillestil, begynte å spille ballen fremover istedenfor bakover og vips - der var Benjamin Stokke, Jean Mendy eller Daouda Bamba. KBK kjøpte ingen spillere for 15 millioner, slik som Rosenborg, men de hentet Torgil Gjertsen fra Ranheim. Kostet han 300 000 kroner eller var det litt mer? Gjertsen var årets sensasjon i eliteserien. Med den stallen KBK hadde fra august, viste det seg at de var blant landets beste. Blant landets beste var også Molde. Men ikke før Ole Gunnar Solskjær fikk kniven på strupen. Molde lå en stund nærmere bunnen enn toppen, men så begynte laget å vinne kamper. De vant stort sett enten på overtid eller fikk en scoring et par minutter før slutt. Ikke i én kamp. Nei, jeg kan ramse opp minst 8 kamper i høst hvor de lå under med ett mål for så å snu kampen i de siste minuttene. Selvsagt er det ikke bare flaks. Det viser at det fortsatt er litt magi rundt Solskjær. Dog tar kristiansunderen helt feil når han mener laget har nærmet seg Rosenborg. En tabell med noen ikke helt tilfeldige utvalgte lag viser fremfor alt hvor svak Molde var mot de gode lagene. Det som ikke tabellen automatisk forteller er at Rosenborg vinner de kampene de må vinne i eliteserien. De tapte mot Ålesund på bortebane etter at de ble erklært seriemestre uken før. De tapte også siste kamp mot Odd - en kamp som for Rosenborg var helt uten interesse. Litt morsomt er det å registrere at mitt lag, KBK, ville havnet på en delt andreplass, sammen med Sarpsborg, blant disse seks lagene. 

Her er en tabell som viser innbyrdes oppgjør mellom seks av de syv beste lagene i årets eliteserie. Analysen er brutal. Molde har sanket veldig mange poeng mot svakere lag, mens de kun har vunnet to av ti kamper mot de beste lagene. Bare Brann er svakere på grunn av at bergenserne kun har en uavgjort, mens Molde har to. Rosenborg har seks av ti seire og har kun tapt to kamper.