Møre og Romsdal Arbeiderparti stemte som kjent nei til Acer, men under avstemmingen på stortinget glimret Arbeiderpartiets representanter på mørebenken med sitt fravær.

I et innlegg i Nationen i dag, forklarer Else-May Botten hvorfor velgerne hennes tar feil og hun har rett:

«Noen politikere ser sin rolle kun som sjokoladeautomater for velgerne. Jeg mener det er misforstått, fordi velgerne faktisk forventer noe mer. De forventer også ledelse. De forventer at politikerne de har valgt inn, skal være de som setter seg aller best inn i sakenes kompleksitet og – etter å ha fått og forstått alle innspill, fakta og argumenter fra alle kanter – til slutt tar beslutningen man mener er den beste for folk og land.»

For Arbeiderpartiet er altså stemmeseddelen en blankofullmakt til å ta beslutninger på vegne av velgerne. Det kan det være verdt å merke seg. Og som om ikke det var nok: De politikerne som måtte finne på å lytte til velgerne i stedet for å ta beslutninger over hodet på dem, blir til alt overmål harsellert med og kalt «sjokoladeautomater for velgerne».

Jeg tror dessverre dette er en veldig god beskrivelse av hvordan heltidspolitikere i Arbeiderpartiet ser på sin rolle, og hva de legger i velgernes tillit. Dette er Arbeiderpartiets største problem i et nøtteskall.

Nei, stemmeseddelen min er ikke noe fripass til å ta beslutninger for meg. Stemmeseddelen min er kun et uttrykk for hvilket partiprogram jeg på valgdagen anser som best for det samfunnet jeg er en del av, - eller snarere, slik det har blitt i senere tid; det partiprogrammet jeg anser som minst skadelig for det samfunnet jeg er en del av.

Men en stemme på Arbeiderpartiet er altså ikke bare en stemme på partiprogrammet. En stemme på Arbeiderpartiet er en fullmakt til å opptre slik stortingsrepresentanten selv mener er best. Jeg tenker det kan passe å minne forsmådde arbeiderpartivelgere om gjennomgangstemaet i Alf Prøysens vise Tango for TV:

Vi skulle tømt en sjokoladeautomat. Men vi fikk aldri tid.