Til alle tider har det vært politikere som har latt seg presse av ulike grupperinger og interesser for at store og små prosjekter skal bli realisert. På alle politiske nivåer er det slike kamper. Ofte inngår da politikerne kompromisser. Støtter du min sak, skal jeg neste gang støtte din sak. Problemet er at kostnadene med noen prosjekter er så store at det kan føre til at en kommune eller en fylkeskommune kan komme opp i store økonomiske problemer.

Bordet fanger
Hele tiden snakkes det om hvor rike vi er i dette landet. Riktignok er staten rik – og vi har mange rike nordmenn (som er blitt enda rikere pga av store skattekutt). Men det betyr ikke at kommuner og fylkeskommuner har flust med penger. Skjønt hadde kommuner og fylkeskommuner kun brukt penger på det som er lovpålagt, hadde det kanskje gått rundt rent økonomisk. Men de kommunale og fylkeskommunale politikere vil gjerne gjøre så mye ekstra. Og skal alt man har av planer om å gjennomføre så er kommunen eller fylkeskommunen konkurs.

Til flere oppgaver man tar på seg, til flere mennesker må man ansette for å gjennomføre planene. Byråkratiet vokser – og byråkratiet koster. I en privat bedrift kan man gjerne si opp folk eller permittere folk når ordreboka er tom. Men i offentlig sektor er det ingen enkel sak å kvitte seg med folk. Stillingsvernet stopper det. Ja, det er så gale at er det ledere som må omplasseres på grunn av at de ikke gjør jobben sin skikkelig, så beholder disse lederne lønna sin. De får ikke sparken.

Kulturhus eller ikke
I Kristiansund har politikerne bestemt at man skal bygge et kulturhus koste hva det koste vil (vi snakker om hundrevis av millioner kroner). Det er sikkert bra for byen. Men hva skjer når kommunen egentlig ikke har råd til å bygge et slikt hus. Skal man da redusere alle lovpålagte tilbud innen helse og omsorg, barnehager, skoler m v? Skal man saldere med å frata lovpålagte tilbud til eldre, syke mennesker og til barn og unge?  Er det gamle, syke mennesker og barn som skal betale prisen?

Nordøyvegen – et pengesluk
I Møre og Romsdal fylkeskommune er det Nordøyvei-prosjektet som skaper problemer. Dette prosjektet er blitt langt dyrere enn beregnet. Skal det realiseres må fylkeskommunen ta opp enorme lån som gjør at alle andre investeringer blir lagt på is i tiår fremover. Fylkesrådmannen har kommet med sine advarsler. Men så ser vi at progressive politikere reiser seg på barrikadene. De skal ha betalt for at de sin tid har støttet et prosjekt i en annen del av fylket. Det var gjerne et prosjekt som kostet noen få millioner. Nordøyveien vil koste over fem milliarder kroner (hvis det blir med det?)! Men et prosjekt er et prosjekt.

Luftslottet på Hjelset
Vi har fire sykehus i Møre og Romsdal. Nå er det besluttet å legge ned sykehuset i Kristiansund som er et utmerket lokalsykehus i flotte lokaler. Vi har et lokalsykehus i Molde, ett i Volda og vi har et sentralsykehus i Ålesund. Nå skal vi altså få et felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Prosjektet blir mye dyrere enn det planleggerne har sagt at det skal bli. Men dessverre har vi innført et helseforetakssystem uten folkevalgt kontroll – og der har vi ansatt en mengde helsebyråkrater med topp lønn.  Hadde vi hadde vi hatt politikere som hadde evnen til å skjære gjennom ville man selvsagt for lengst ha stoppet dette galskapens hus på Hjelset. Da kunne vi fortsatt hatt tre gode lokalsykehus, et sentralsykehus og St. Olav-sykehuset i Trondheim i ryggen.

Problemet er at vi ikke har politikere med ryggrad som kan skjære gjennom. Alt er delegert til byråkrater – og de kjører sitt løp uansett.

Stopp opp er mitt råd. Bruk de pengene vi har mest mulig effektiv. Da kan det være at noen prosjekter må utsettes. Ja, noen  må skrinlegges for all fremtid. Men det er en del av politikkens virkelighet.