Høyesterett har avgjort at Oslo kommune skrev ut eiendomsskatten for sent i 2016. Kommunen får imidlertid medhold i skattemodellen med bunnfradrag.

3.400 privatpersoner har saksøkt Oslo kommune om eiendomsskatten for skatteåret 2016. Tirsdag falt dommen som kan gi konsekvenser for resten av landet.

Et flertall på tre av fem dommere i Høyesterett slår fast at eiendomsskatten i hovedstaden i 2016 ble skrevet ut for sent og derfor er ugyldig.

Dette er en avgjørelse som kan få konsekvenser for hele Kommune-Norge.

Med stor sannsynlighet vil ingen kommuner som ønsker å gjeninnføre eiendomsskatt, rekke å skrive ut skatten med virkning fra det første året i en valgperiode, mener Oslo kommune.

– Denne beslutningen legger en betydelig begrensning på et nytt kommunestyres mulighet til raskt å realisere politikken man går til valg på, sier finansbyråd Robert Steen (Ap).

Får tilbakebetalt

De som deltok i gruppesøksmålet, vil nå få pengene tilbakebetalt for kommunen.

– Her har vi fått dom på at skatten må tilbakebetales med renter. Dette medfører at kommunen må tilbakebetale for 2016 og etter vårt skjønn en tredel av 2017. Dette medfører etter vårt syn at kommunen må tilbakebetale 444 millioner kroner, sier advokat Bettina Banoun til NTB. Hun representerer de 3.400 privatpersonene i gruppesøksmålet.

Høyres byrådslederkandidat i Oslo, Eirik Lae Solberg, mener imidlertid at alle innbyggerne som har betalt eiendomsskatt for 2016, nå må få pengene tilbake.

Jeg forventer at byrådslederen bekrefter at alle i kommunen, ikke bare de som deltok i gruppesøksmålet, skal få tilbakebetalt, sier Lae Solberg til NTB.

Han kaller dommen et sviende nederlag for det rødgrønne byrådet i Oslo bestående av Ap, SV og MDG.

– Det er ille at Ap-byrådet svikter så grunnleggende at de blir dømt i Høyesterett. Høyre ønsker å fjerne eiendomsskatten. Den rammer tilfeldig, og det er dyrt nok å bo i Oslo, sier han.

Bunnfradrag

Striden om eiendomsskatten i Oslo kommune har nå gått gjennom hele rettssystemet. I tingretten fikk Oslo kommune fullt medhold, mens Borgarting lagmannsrett kom til et delvis annet resultat i oktober i fjor. Lagmannsretten mente da at kommunen ikke hadde overholdt den lovbestemte fristen for utskriving av eiendomsskatt.

Saksøkerne mente også at selve skattemodellen var ulovlig. Saksøkernes hovedpoeng har vært at bunnfradraget er satt så høyt at mange boliger i Oslo i realiteten ikke får eiendomsskatt. På dette punktet har kommunen vunnet fram i alle de tre rettsinstansene.

Bystyret i Oslo kommune har fastsatt et bunnfradrag på fire millioner kroner i eiendomsskatten. Et slikt bunnfradrag fritar opp mot 80 prosent av alle boenheter i kommunen for eiendomsskatt, ifølge høyesterettsdommen.

Høyesterett skriver imidlertid i dommen at Oslo kommune her beveger seg nær den grensen eiendomsskatteloven setter.

– For oss har det vært viktig å kunne skjerme mindre verdifulle eiendommer fra eiendomsskatt. Jeg er glad for at et enstemmig Høyesterett mener det rødgrønne byrådet var i sin fulle rett ved innføringen av en moderat eiendomsskatt for å finansiere nødvendige velferdsløft i Oslo. Høyesterett har altså bekreftet at norske kommuner har stor skjønnsfrihet i utformingen av eiendomsskatt og frihet til å utforme sin politikk, sier finansbyråd Robert Steen (Ap).