Mulla Krekar framstilles for varetektsfengsling onsdag.

Sagaen om den kurdiske kvoteflyktningen Najumuddin Faraj Ahmad er ikke over, til tross for terrordommen i Italia.

Folk flest kjenner den smilende og skjeggprydede mannen som mulla Krekar. For noen framstår han som en godslig bestefar, for andre som et skremmebilde på terror.

Mulla Krekar kom til Norge som kvoteflyktning fra Nord-Irak i 1991, sammen kona Rohkosh. De neste årene fikk paret fire barn, siden har barnebarn kommet til.

Etter noen år i Norge begynte han å pendle til Nord-Irak, der han var med på å bygge opp det som i 2001 ble til opprørsbevegelsen Ansar al-Islam.

Året etter havnet han i PSTs og medienes søkelys da amerikanske myndigheter hevdet at Ansar-al-Islam var et bindeledd mellom Saddam Hussein og terrornettverket al-Qaida.

Kan ikke utvises

I september 2002 ble mulla Krekar pågrepet i Nederland, som avslo en utleveringsbegjæring fra Jordan og etter fire måneder sendte ham til Norge. Senere fikk han erstatning fra Nederland for urettmessig fengsling.

Noen måneder etter returen til Norge ble han pågrepet av PST og siktet for terrorvirksomhet i Irak, men saken ble henlagt.

Daværende kommunalminister Erna Solberg (H) besluttet i februar 2003 likevel at mullaen skulle utvises til Irak, noe som aldri har latt seg gjøre ettersom han risikerer tortur og henrettelse i hjemlandet.

I 2003 ble det avslørt at CIA hadde sendt agenter til Norge for å kidnappe ham og fly ham til Guantanamo-basen, men planen havarerte. Det er aldri fastslått om norske myndigheter var informert.

PST fortsatte etterforskningen av Krekar, men greide aldri å få ham dømt verken for terror, terrorfinansiering, drap, drapsforsøk eller kidnapping, selv om de forsøkte.

Heller ikke etter at FN i 2006 satte mullaen på sin liste over al-Qaida-tilknyttede terrorgrupper, ble det funnet fellende beviser mot ham.

Dømt for trusler

Først i 2012 lyktes norsk politi da mulla Krekar ble funnet skyldig i å ha framsatt trusler mot Erna Solberg og tre kurdere. Dommen lød på fem års fengsel, men ble senere redusert til to år og ti måneder. Samtidig ble han frifunnet for anklager om oppfordringer til terror.

Etter endt soning vedtok Oslo politidistrikt å «forvise» mulla Krekar til et asylmottak på Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag.

Vedtaket ble opphevet av Borgarting lagmannsrett, som rettet kraftig kritikk mot Justisdepartementet for å ha gitt politiet instruks om tvangsflytting.

Da mullaen i et intervju kom med nye uttalelser om en av kurderne han tidligere var dømt for å ha truet, endte det med nok en dom. Den lød på halvannet års fengsel, men anken endte med frifinnelse.

Dom i Italia

Da Italia overraskende meldte sin interesse for mullaen i 2015, øynet norske myndigheter nytt håp. Nok en gang ble mulla Krekar varetektsfengslet, men få måneder senere var han igjen en fri mann.

En ny tautrekking fulgte, først om utlevering, deretter om reisedokumenter og garanti fra myndighetene om at han ville slippe inn i Norge igjen.

Noen slik garanti fikk mulla Krekar aldri, men mandag fikk han derimot dommen. Den lyder på tolv års fengsel for terrorplanlegging, men er alt anket. Både eksperter og mullaens forsvarer stiller spørsmål ved dommen, som ifølge italienske medier bygger på avlyttingsmateriale fra PST.

– PST har sammen med politiske myndigheter brukt italienerne til å løse et problem, mener mulla Krekars forsvarer Brynjar Meling.

Ingenting tyder på at de har lyktes.

(©NTB)