Presset mot Trine Skei Grande øker. Men Venstre-lederen sier hun gruer seg mer til den kommende striden om iskanten enn kampen for sitt eget politiske liv.
– Rakfisk og pepperkake med Stilton-ost! Trine Skei Grande smiler, nesten salig.
– Det er min yndlingsjulemeny. Det spiser jeg alltid lille julaften. For da er det bare meg og katten, og jeg kan bestemme menyen selv, forteller Venstre-lederen muntert til NTB.
Grande nyter en liten oase av fredelig juletid etter et blytungt år for partiet og foran det som anses som et skjebneår for henne som partileder.
Kommune- og fylkesvalget i høst ble Venstres dårligste lokalvalg på 16 år, og målingene har fortsatt nedoverbakke siden. En lang rekke partilag har spilt inn at de ønsker en ny leder valgt under landsmøtet i april.
Grande vil ikke utbrodere hvilke mentale strategier hun bruker for å stå i det trøkket.
– Men jeg har utrolig mye bra folk rundt meg, og da kan man fikse det meste, konstaterer hun.
Måtte inn i regjering
For første gang på to år kan hun nyte romjula uten å ha kommende regjeringsforhandlinger hengende over seg.
Etter mye tvil og også betydelig motstand internt i partiet tok Grande Venstre inn i regjering for to år siden. Siden har partiet vært i fritt fall på målingene, men Grande mener fortsatt valget var riktig.
– Man går ikke inn i regjering for å bli populær, men for å gjøre noe. Det som var klart for oss, var at det ikke lenger var mulig å sitte på utsiden og få til de gjennomslagene vi trengte.
Hun ramser opp: 3.000 flyktninger i året som nå får opphold i Norge. Kutt i klimautslipp og brems på oljeøkonomien. Gratis barnehage til lavinntektsfamilier. Rusreform og pelsdyravvikling. Ingen ting av dette hadde skjedd om Venstre hadde fortsatt på utsiden, mener Grande, men legger til.
– Vi må bare bli mye bedre til å få de sakene til å henge sammen når vi møter velgerne.
Hard dom
Da Grande ble juleintervjuet av NTB i fjor, ga hun seg selv en hard dom som partileder: «Jeg har ikke gjort en god nok jobb når vi ser på meningsmålingene, det er det ingen tvil om. Jeg må bli dyktigere til å kommunisere politikken utad og til å fortelle hva som er Venstres rolle fremover», uttalte hun den gangen.
Grande velger å svare i vi-form på spørsmål om hun synes hun har lyktes bedre i år.
– Vi har i hvert fall klart å løfte oss fra nivået på det tidspunktet i fjor, men det er ikke bra nok. Så vi må både finne en enklere kommunikasjon, og vi må vise bedre fram våre verdier, sier hun.
Til tross for nok et vanskelig år og ti år på baken som partileder, er Grande overbevist om at hun fremdeles er den i partiet som er best til å klare å ta partiet videre.
– Jeg begynner å få ganske mye erfaring når det gjelder å vite hvor mye jobb det er, rent fysisk, å løfte et parti på den måten, sier Grande.
Hun avviser at hun gruer seg til lederdebatten som vil eskalere opp mot landsmøte i april.
– Nei, jeg gruer meg til kampen for iskanten og kampen for de grønne verdiene, at vi ikke skal klare de kampene. Det synes jeg er skummelt. Ledervervkampen er ekstremt mye mindre viktig.
– Iskanten vil definere Norge
Hun utroper kampen for å beholde iskanten i Barentshavet så langt sør som mulig som den aller viktigste kampen for Venstre i 2020. Regjeringen, som er dypt splittet i saken, starter dragkampen til våren. Avgjørelsen vil i praksis avgjøre grensen i nord for norsk oljevirksomhet
– Er det en kamp Venstre ikke kan tape i regjering?
– Jeg setter aldri ultimatum, men dette er en kjempeviktig kamp for Venstre, sier Grande.
Hun legger til:
– Iskanten, det høres veldig dødt ut, men det er motsatt, den er full av liv: Fisk, sel, isbjørn, rev, hval. Iskanten er selve motoren i økologien i dette området. Avgjørelsen vi tar, vil definerer Norge som en klimanasjon, sier Grande.
(©NTB)
