Hvis du forkultiverer i vinduskarmen, rekker tomatene og de andre godsakene å modne før den norske sommeren er over.

Er begrepet nytt for deg, høres kanskje «forkultivering» ut som et eget fag på gartnerskolen. Men Marianne Utengen i Hageselskapet, som er gartner og forfatter av flere bøker om dyrking og hagehold, bedyrer at dette er noe alle kan få dreis på.

– Forkultivering kan nok høres avskrekkende ut for nybegynnere, men det er en veldig vanlig og en relativt enkel metode for å lykkes med plantene, sier hun.

Tidlig ute

Kort sagt innebærer forkultivering å gi plantene dine et forsprang på vekstsesongen ved å ale dem opp innendørs. At dette er viktig i Norge, handler først og fremst om geografi. For mange planter er utesesongen her i nordlige deler av verden både så knapp og så værhard at de ikke rekker å blomstre og modne før høstfrosten setter inn.

– Sår du et paprikafrø utendørs i norsk jord om våren, blir det ikke paprika på slutten av sesongen, sier Utengen. – Derfor er det viktig at vi tar en del av jobben på forhånd, slik at plantene både har tiden og styrken de trenger for å vokse fram mot høsten.

I Utengens eget vekstrom spirer og gror det i et par dusin potter midt i mars måned. De første frøene, forteller hun, var i jorda allerede i februar.

– Hittil har jeg sådd chili, paprika, aubergine, masse tomater og en del blomster. Paprika starter jeg med tidlig på året, typisk i februar, og enda før det igjen sår jeg chilien. For mitt opplegg og mine forhold er 1. mars et perfekt tidspunkt å så tomater, sier Utengen.

Optimale tidspunkter

Den konkrete informasjonen om når og hvordan et frø skal i jorden, er å finne på frøpakkene du kjøper i hagesenteret eller i nettbutikken. Men om du til syvende og sist lykkes med forkultiveringen, avhenger av flere faktorer, sier Utengen.

– Det handler om å få flere elementer til å klaffe. Blant annet er lysforholdene avgjørende for å lykkes. På grunn av dette vil for eksempel folk i Oslo ha et annet «optimalt» utplantingstidspunkt – og dermed såtidspunkt – enn folk i Tromsø.

Ulike frø krever også ulike forhold, sier Utengen, men lærer man seg det grunnleggende, gjelder de samme prinsippene for stort sett alle planter.

Ta notater

– Det viktigste er at man dekker pottene med plast etter såing, setter dem varmt og følger med til de spirer. Da trenger de fort mye lys og en lavere temperatur, noe som gjør at plantene blir lubne og fine. Skal du så i februar, trenger du et tilleggslys, for da er timene med sollys i vinduskarmen for få, sier Utengen. – Deretter gjelder det å gradvis tilvenne plantene til livet utendørs før de settes i jorden.

Høres dette komplisert ut, fortvil ikke, sier gartneren. Resultatene blir neppe perfekte det første året, men du lærer underveis, og det er «litt av sjarmen» med hjemmedyrking.

– Sånn er det bare, sier hun. – Noe går i dass, noe går bra, og så lærer man masse. Slik er det for meg også. Heldigvis har de fleste planter og blomster en utrolig evne til å overleve.

Fremfor spesifikke råd om temperatur og lysforhold er Utengens fremste tips såre enkelt.

– Les på frøpakkene, og bruk penn og papir. Hvis du ikke har rutinene dine på plass, er det fordelaktig å notere hva du gjør og hvordan det går underveis, så du kan justere fremgangsmåten din neste gang. Selv for oss som har holdt på en stund, er det vanskelig å huske detaljene fra år til år.

Billig og bra

Du trenger ikke dyrt utstyr. Både bunnen av melkekartonger, yoghurtbegre og plastbokser kan fint fungere som budsjettvennlige potter. Lyset må du derimot være litt mer selektiv med.

– Planter, i motsetning til mennesker, er ikke glad i gult lys, noe som gjør leselampen til et dårlig valg. De trives best i det kaldeste lyset, og det som bikker over i blått er best. Men også et standard lysstoffrør – eller såkalt dagslysrør – kan gjøre jobben. Det fine er at hvis du begynner smått, så kan du utvide etter hvert. Jeg startet selv med et enkelt armatur arvet fra en skole, og nå har jeg fire.

Kjapp løsning

Og om du ikke har tid til å forkultivere dine egne planter – eller om noe går galt underveis – finnes det andre løsninger. Faktisk flere og flere, understreker Utengen, ettersom interessen for selvdyrking skyter i været.

– Før i tiden var de knapt å få tak på, men i disse dager er utvalget av forkultiverte planter i hagesenteret blitt veldig bra. Da sukkerertene mine nektet å spire i fjor, for eksempel, kjøpte jeg heller noen ferdigkultiverte eksemplarer som jeg plantet rett i kjøkkenhagen. Så alt håp er med andre ikke ute selv om en plante ikke trives i vinduskarmen din.

Slik lykkes du med forkultivering

– I såpotta bør du bruke såjord fra hagesenteret. Den er næringsfattig og inneholder sand, som gir de små røttene god drenering og masse luft. Den er også fri for sykdommer og ugressfrø.

– Vann jorden før såing, til noen dråper drypper ut av pottebunnen. Druebokser og oppklipte melkekartonger kan fungere som potter.

– Les instruksjonene på frøpakkene og så frøene jevnt, med litt avstand. Dekk frøene med jord, like dypt som diameteren på frøet. Spray lett med vann på toppen av jorden.

– Sett pottene under plast til spiring, Dette bevarer luftfuktigheten, og gjør vanning unødvendig. Gjerne på et gulv med varmekabler, frø liker høy temperatur når de skal spire.

– Så snart frøene spirer, trenger de lys. Om dagslyset ikke strekker til, må en ekstern lyskilde (lysstoffrør eller plantelys) brukes. Etter spiring må temperaturen ned til mellom 16 og 18 grader for at plantene skal vokse seg kompakte.

– Når frøplantene utvikler en til to blader, må du plante dem om i individuelle potter (en metode kjent som «prikling»). Vær forsiktig så du ikke skader stilk eller røtter. Bruk en blyant eller «priklepinne» for å skille frøplantene fra hverandre.

– Noter resultatene dine underveis. Vokser plantene dine akkurat som du ønsket, er det dumt å glemme hva du gjorde neste år.

– Før utplanting må småplantene «herdes». Det vil si at de gradvis tilvennes utelivet, med vind, sol og lavere temperaturer. Sett plantene ut i skyggen en kort stund den første dagen, før de tas inn igjen. For hver dag som går, utvides «utetiden» for plantene. I løpet av en uke eller to er plantene tilvendt utelivet og kan trygt plantes i potter og bed. Planter som kjøpes i hagesentre og blomsterbutikker, skal være ferdig herdet.

(Kilde: Hageselskapet)