Er du redd for at beskjæringssaksen skal gjøre mer skade enn nytte? Det er det liten grunn til, ifølge gartner Tommy Tønsberg.

– Beskjæring er noe av det jeg får aller mest spørsmål om. Folk er redde for å gjøre noe feil, sier gartner Tommy Tønsberg. Sammen med Kenneth Engebretsen driver han planteskolen og nettstedet Garden Living. Nylig ga de to ut en bok om beskjæring.

– Folk er engstelige for at feil beskjæring i verste fall kan føre til at planten dør. Men det skjer sjelden, beroliger Tønsberg.

– Tvert imot fremmer beskjæring vekst, påpeker han.

Feil beskjæringstidspunkt

Mange er også redd for å beskjære på feil tidspunkt. Og her er det ifølge Tønsberg mulig å trå feil.

– På mange planter spiller det ikke så stor rolle når du beskjærer. Men for buskene og trærne som blomstrer på forsommeren, er regelen at du ikke bør beskjære om våren – det går ut over blomstringen. I stedet beskjærer man rett etter blomstring, sier han.

Men han beroliger med at vårbeskjæring ikke er noen katastrofe.

– Hvis du klipper bort det som skal bli årets blomster, kommer de jo tilbake neste år, påpeker han.

Høysesong for beskjæring

Busker og trær som blomstrer tidlig, bør du altså foreløpig holde deg unna. Likevel er det nettopp våren som regnes som høysesong for klipping av busker og trær.

– Det er først og fremst fordi det er enklere å se hva som bør klippes vekk når plantene ikke har blader. Men i teorien er det ingenting i veien for å beskjære også om sommeren, sier han.

Tønsbergs viktigste råd når det gjelder timing av beskjæring, er å lese seg opp.

– Fordi det varierer fra plante til plante, er det lurt å lese seg opp på hva planten foretrekker før du setter i gang, sier han.

– Mange spør om epletrær. De kan godt beskjæres nå, fordi det er lettere å se greinverket før treet får blader. Ulempen er at det fort blir mange vannskudd. Beskjærer du i juli, august eller september, blir det færre vannskudd, men det er vanskeligere å se hvor du skal kutte. Så det er litt opp til en selv hva en foretrekker, sier han.

For tregruppen som kalles blødere, som blant annet omfatter plommetrær, er regelen at man bør beskjære om sommeren eller etter bladfall om høsten.

Generelle beskjæringstips

Tønsberg har en enkel trinnvis oppskrift på hvordan du bør beskjære.

– Først fjerner du alle døde og syke greiner, sier han.

– Deretter klipper du vekk greiner som krysser hverandre. Greiner som blir liggende og gnisse mot hverandre, kan nemlig få sår, noe som kan gi grobunn for plantesykdommer, forklarer han.

Neste steg er å klippe vekk alle greiner som peker innover i krona, for å gi treet eller busken mer luft.

– Om nødvendig fjerner du også noen litt større og grovere greiner for å gi luft og styre formen på planten, sier han.

Helt til sist pynter du på planten ved å småbeskjære litt her og der for å få den formen du ønsker.

– Innimellom disse stegene bør du ta noen skritt tilbake for å få et overblikk over hvordan planten ser ut, det er lett å bli nærsynt når man står tett oppi planten, sier han.

Legg kuttet riktig

God beskjæring handler også om å legge kuttet riktig.

– Man legger alltid kuttet rett over en knopp. Kuttet skal gå på skrå vekk fra knoppen for å lede bort vann. Hvis ikke kan knoppen i verste fall råtne. Kutter du for langt over knoppen, vil stilken over tørke inn, sier Tønsberg.

Skal du sage av større greiner, bør du lage et kutt på undersiden av greinen først, slik at ikke barken flerrer av når greinen sages over.

Tønsberg tror mange vil gjøre seg ekstra flid med hagen denne våren.

– Når man ikke kan reise noe sted, tar man seg tid til å gjøre det fint rundt seg i stedet.

Utstyr til beskjæring

• Beskjæringssaks: Dette er den viktigste redskapen. Ypperlig for å kutte bort mindre greiner og kvister. Noen modeller kan klippe over små greiner med diameter opptil 2 cm, men er det tungt å komme igjennom, kan det være lurt å ty til greinsaksen for å være sikker på at du får et så rent kutt som mulig. Pass på at du holder beskjæringssaksen riktig: Det tynneste knivbladet skal alltid være nærmest knoppen eller greinvinkelen der du vil beskjære. Slik kan du legge kuttet så presist som mulig.
• Greinsaks: For større greiner lønner det seg alltid å bruke en greinsaks. Fordelen med en greinsaks er at du må bruke begge hendene og dermed får mer kraft. Dersom det er vanskelig å få greinen helt inn i åpningen på greinsaksen, bør du heller bruke en sag.
• Beskjæringssag: Sagen brukes når greinen er for stor for greinsaksen. Beskjæringssagen kan brukes til å fjerne gammel, død ved og knudrete, mindre greinstubber, og for å komme til i vanskelige vinkler.
• Beskjæringskniv: Dette er en redskap som er greit å ha for å rengjøre kutt og fjerne små nyskudd.
• Hekksaks: Skal du klippe store mengder med tynnere greinvekst og bladverk, som hekker og formklipte busker, er en hekksaks utmerket. Arbeidet går fort og kan gi en fin, rett overflate.
• Motorsag: Må du håndtere greiner som er så store at du trenger motorsag, bør du vurdere om det ikke er bedre å sette bort jobben til en arborist. Dersom du vil ta jobben selv, bør du bruke verneklær og være sikker på at du kan håndtere motorsagen.

(Kilde: Boka «Beskjæring i hagen» av Tommy Tønsberg og Kenneth Engebretsen)