Annonse
Annonse
TETT PÅ: Denne våren og sommeren vil naboer trolig se mer til hverandre enn normalt. Det kan føre til gnisninger om man ikke tar noen forholdsregler, sier ekspertene. Foto: Shutterstock / NTB scanpix
TETT PÅ: Denne våren og sommeren vil naboer trolig se mer til hverandre enn normalt. Det kan føre til gnisninger om man ikke tar noen forholdsregler, sier ekspertene. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Ser du mer til naboen enn vanlig? Med de ni nye nabovettreglene kan du bevare freden.

Våren er en tid for uteliv og livsnytelse. Vi tar hagen i bruk, børster støv av trampolinen, oljer, beiser, griller, roper og irriterer oss kanskje over naboens tre som skygger enda mer for kveldssola i år enn i fjor.

Ifølge en undersøkelse gjort av DNB i 2013 har hele én av tre nordmenn vært i konflikt med naboene sine, om alt fra trivielle gnisninger om barnestøy og grillos til bitre uenigheter rundt trefelling, hekkhøyde og tomtegrenser. Hundrevis av saker ender hvert år i rettssystemet, og krever ifølge Gjensidiges beregning fra 2016 nærmere 30 millioner kroner i kostnader til rettshjelp hvert år.

Psykolog Oddvar Skjæveland har tatt doktorgrad i arkitekturpsykologi med naborelasjoner som tema. Nå i koronaperioden, da folk tilbringer mer tid hjemme enn vanlig, øker også betydningen av naboforholdene våre – på godt og vondt, ifølge Skjæveland.

– Et godt samarbeid med naboene vil i disse dager være langt viktigere enn tidligere. For det store flertall av nordmenn er dette en relasjon som fungerer bra. Men vi vil nok se en skygge av det som kan skje på hjemmefronten, i naboskap også: At mer tid tilbrakt tett på hverandre, kan tære på forholdet, sier arkitekturpsykologen, som har utarbeidet ni nabovettregler.

Sosialt vakuum

Samtidig er andre relasjoner som vi vanligvis tar for gitt, ikke lenger tilgjengelige for oss, påpeker Skjæveland. Han sier at mange dermed kan ende opp i et sosialt vakuum.

– I en normal hverdag mettes man typisk sosialt på jobb og av kolleger, gjennom kunderelasjoner og ikke minst av familie og venner, men plutselig har man ikke den samme tilgangen på mennesker. Personlig har jeg en nabo som kommer innom rett som det er om dagen bare fordi han kjeder seg. Heldigvis har vi et godt forhold fra før, sier Skjæveland.

Svake bånd

Løsningen er ikke nødvendigvis å få et ekstra nært forhold til naboene. Faktisk kan det å komme tettere på naboene ha en negativ effekt på relasjonen.

– Jo tettere mennesker lever med hverandre, desto høyere blir typisk konfliktnivået. I min egen forskning viste det seg å ha et til tider negativt utslag at naboer ble «bedre kjent». Dette er fordi mennesker har veldig forskjellige opplevelser av irritasjon og konflikt, sier psykologen. – Blir relasjonen for tett, og én part er mer sensitiv eller mentalt frynsete enn den andre, kan det fort spekuleres rundt småting som etter hvert vokser seg store.

De fleste nordmenn, sier han, ønsker seg et vennlig og åpent forhold til naboene. Man kommer dermed langt med å ta seg tid til å hilse og veksle noen vennlige ord om vær og vind, selv om samtalene kanskje ikke oppleves som spesielt næringsrike. Skjæveland trekker fram det engelske uttrykket «the strength of weak ties», eller «styrken ved svake bånd», som formidler at også de mindre viktige relasjonene teller som en del av den sosiale helheten.

– Selv om bånd kalles for «svake», har de likevel stor verdi for følelsen av tilhørighet og trygghet. Vi bør aldri kimse av dem, og spesielt ikke i en tid hvor de kanskje utgjør det eneste sosiale livet vi har, sier han.

Territorielle nordmenn

En faktor som nærer opp under nabokonflikter i Norge, er den uvanlig sterke kulturen vi har for å eie og investere i boligene våre, mener Skjæveland.

– Nabokrangler i Norge handler ofte om et behov for å forsvare verdiene sine. Har du en nabo som er støyende og konfliktskapende, kan det jo gå direkte utover eiendomsverdien. Behovet for å investere i bolig og renovering gjør dessuten at det blir en del støy fra byggeprosjekter i nabolagene.

Kommunikasjon og tydelighet er to nøkkelord for å komme bedre overens med naboene, sier psykologen. Det er for eksempel viktig å gi tydelig beskjed når du skal gå i gang med et byggeprosjekt som kan føre til sjenerende støy. Men primært fremhever Skjæveland toleranse som avgjørende.

– Å tolerere er evnen til å akseptere at ting ikke alltid kan være perfekte, sier han. – Det innebærer at en kanskje må leve med skyggen av et tre, at barnestøy ikke kan skrus av og på etter behov, og at andre mennesker ikke nødvendigvis parkerer bilen sin, spiller musikk eller oppfører seg akkurat slik du skulle ønsket.

– Mange gjengangere

Carsten Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseiernes Landsforbund, bekrefter at henvendelser om forsurede naborelasjoner har økt den siste tiden, men at dette er typisk for årstiden.

– Kan det også ha en sammenheng med koronavirus og ekstra mye hjemmeliv?

– Det er vanskelig å si, men jeg utelukker det ikke, sier han. – Vi merker blant annet en økning i henvendelser knyttet til støy fra byggeprosjekter. Dette kan kanskje forklares med at flere er hjemme nå på dagtid, og utsettes for bråk de vanligvis ikke ville ha hørt. Det leder naturlig nok til en del utfordringer, da det ikke er lett å konsentrere seg om hjemmekontor og videomøter når noen står og borer i naboleiligheten.

Det er mange gjengangere i klagesaker, understreker Pihl, fra trær som tar lys og gjerder som sperrer for utsikt, til uenigheter rundt parkering og veirett. Men særlig er det støy som er en gjenganger.

– Med de andre problemstillingene er det ofte et tydelig regelverk man kan referere til for å få avklaring på hva som er lov og ikke lov, men støy oppleves forskjellig. Både forståelsen for hva støy er, og nødvendigheten av den, varierer veldig fra person til person.

Før advokaten ringes

De aller fleste har toleranse for støy om støyen er berettiget, ifølge Pihl.

– Det er når støyen dukker opp plutselig, og man ikke vet hva den stammer fra eller hvor lenge man må leve med den, at irritasjonen oppstår. Å være føre var og informere naboene om hva som skjer i god tid, er derfor veldig lurt.

I likhet med Oddvar Skjæveland fremhever Pihl toleranse og kommunikasjon som to som de viktigste bærebjelkene i et godt naboskap. Er det noe du irriterer deg over, anbefaler han å ta en prat med naboen lenge før du ringer advokat.

– Så lenge man melder fra på en god, ryddig og rolig måte, kan man komme langt. Det er for eksempel mange som rett og slett ikke er klar over at man ikke skal slå gresset på en søndag, og som bare trenger en vennlig påminnelse før de utsetter klippingen til dagen etter, avslutter han.

Psykologens ni nabovettregler

  1. Planlegg og meld fra om hva du skal gjøre. Naboen bryr seg om hva du gjør, og det kan være formelle regler å ta hensyn til.
  2. Tilpass uteprosjektet etter evne og forhold. Ikke gå i gang med noe du ikke gjennomfører.
  3. Ta hensyn til nabolagets etablerte utforming og uskrevne lover.
  4. Vær forberedt på reaksjoner, selv ved småting som parkering, musikk, plenklipp og kantklipp.
  5. Inviter eller gå bort til naboen iblant, og finn ut om du kan hjelpe med noe.
  6. Ta trygge valg for dine prosjekter, enten det handler om trefelling, bygging eller annet. Gjenkjenn fare for deg og andre.
  7. Bruk høflighet og vennlighet. Nikk, smil og si hei når dere møtes eller når du skal gi en tilbakemelding.
  8. Vend i tide, det er ingen skam å snu. En tabbe eller en gryende uoverensstemmelse kan alltid dempes igjen.
  9. Spar på kreftene, og ikke la deg irritere av småting. Toleranse er naboskapets grunnregel.

(Kilde: Oddvar Skjæveland / Mellomrom Arkitekturpsykologi)

Skal du gå for levegg?

Muligheten for å regulere hvor mye du ser av naboene – og hvor mye de ser av deg – kan være avgjørende for trivselen, sier arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland.

– Skjermvegger, stakittgjerder og levegger kan gjøre mye. Folk flest trenger et eller flere steder på eiendommen der de kan hive skjorta og nyte privatlivets fred. Men det gjelder å finne løsninger som ikke belaster resten av nabolaget. Tujahekken som skaper skjerming for den ene naboen, kan føre til skygge for den andre. Høye gjerder og smijernsporter kan også sende feil signaler til de som bor rundt deg.

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til post@ksu.no.
For kommentarer vennligst bruk kommentarfeltet under.

Annonse
Annonse
Årbok - Nordmøre Historielag
Annonse

Hva skjer?

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansund og omegn. Det er gratis å legge til oppføring i kalenderen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i litt større format og tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Annonse

Våre utvalgte